Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'

Dette er områdene som fortsatt gjenstår: alle regionene til filisterne og geshurittene.

Fra Shihor-elven, som renner langs Egypt, til Ekron i nord, som regnes som kana'anittenes område — de fem filisterbyene Gaza, Asjdod, Asjkelon, Gat og Ekron, samt avittene.

I sør hele Kanaans land, fra Meara, som tilhører Sidon, til Afeka, ved grensen til amorittene.

Hele Giblitens land og Libanon i øst, fra Baal-Gad ved Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.

Alle innbyggerne i fjellområdene fra Libanon til Misrefot-Majim, samt alle sidonerne. Jeg vil drive dem ut foran israelittene. Sørg for å dele ut dette området som arv til Israel, slik jeg har pålagt deg.

Del nå dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasse-stammen.

Sammen med rubenittene og gadittene fikk også den halve Manasse-stammen sin arv, som Moses ga dem øst for Jordan, i lydighet mot det Herren, Israels Gud, hadde befalt.

Arven deres strakte seg fra Aroer ved bredden av Arnon-elven, og byen som ligger midt i dalen, hele høysletten fra Medeba til Dibon.

Alle byene som tilhørte Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, skulle overtas av Israel.

Gilead og grensene av geshurittene og maakathittene, hele Hermon-fjellet og hele Bashan, helt til Salka.

Det inkluderte også hele kongeriket til Og i Bashan, som regjerte i Asjtarot og Edrei. Han var den siste av rephaimene, som Moses beseiret og drev bort, i henhold til Guds plan om å gi landet til Israel.

Men israelittene drev ikke ut geshurittene og maakathittene, som fortsatt bor blant israelittene den dag i dag, noe som viser deres manglende etterlevelse av Guds befaling.

Bare Levi-stammen fikk ingen arv. Offeret til Herren, Israels Gud, er deres arv, som han hadde sagt til dem.

Moses ga arv til klanene til Rubens stamme.

Deres område strakte seg fra Aroer ved bredden av Arnon-elven, og byen som lå midt i dalen, samt hele høysletten rundt Medeba.

Hesjbon og alle byene på høysletten, Dibon, Bamot-Baal, Bet-Baal-Meon, og flere.

Jahsa, Kedemot, Mefaat — disse byene har betydning for Israels historiske kontekst.

Kirjatajim, Sibma, Zeret-Hashahar på fjellet i dalen,

Bet-Peor, Asjdoth-Pisga, og Bet-Hajesjimot er tidligere steder for konflikter og er viktige i erobringen.

Alle høyslettebyene og hele kongeriket til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, sammen med midjanittenes fyrster — Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, som bodde i landet.

Israelittene drepte også Bileam, Beors sønn, spåmannen, med sverd, sammen med de andre som ble drept.

Grensen for Rubens barn var Jordan-elven. Dette var arven til Rubens barn, etter deres klaner: byene og deres landsbyer.

Moses ga arv til Gad-stammens klaner.

Deres område inkluderte Jaser, alle Gileads byer, og halvparten av Ammonittenes land, helt til Aroer øst for Rabba.

Fra Hesjbon til Ramat-Mispe og Betonim, og fra Mahanajim til Debirs grense.

I dalen var Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot, og Zafon resten av kongeriket til Sihon, Hesjbons konge, Jordan og dens grenser til enden av Kinneretsjøen på østsiden av Jordan.

Dette var arven til Gad-stammens barn etter deres klaner: byene og deres landsbyer.

Moses ga også arv til den halve Manasse-stammen, etter deres klaner.

Deres område strakte seg fra Mahanajim, hele Bashan, hele kongedømmet til Og, Basans konge, inkludert alle Jair’s bosetninger, seksti byer i Bashan.

Halve Gilead, samt Asjtarot og Edrei, byene i Ogs kongedømme i Bashan, ble gitt til Makirs sønner, Manasses sønn, til halve Makirs sønner etter deres klaner.

Dette var arven som Moses fordelte i slettene i Moab, i det østlige området av Jordan, rett overfor Jeriko, en betydningsfull del av israelittenes eiendom.

Men Levi-stammen fikk ingen arv. Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.