Loddet falt for Josefs sønner fra Jordan ved Jeriko, opp til fjellene rundt Betel.

Derfra strakte grensen seg fra Betel til den tidligere byen Luz, og videre til området som tilhørte Arkiterne ved Atarot.

Så gikk den vestover til området som tilhørte Jafletittene, helt til den nedre Bet-Horon og videre til Gezer, før den strakte seg mot havet.

Dette fikk Josefs sønner, Manasse og Efraim, til arv.

Grensen for Efraims sønner, etter deres familier, strakte seg over det arvede landet fra Atrot-Addar til øvre Bet-Horon.

Deretter gikk grensen vestover fra Mikmetat i nord, så østover mot Taanat-Silo, og fortsatte til Janoh.

Derfra dro den ned til Atrot og Naarata, og passerte Jeriko før den nådde Jordan.

Fra Tappuah strakte grensen seg vestover til Kana-elven og videre mot havet. Dette var Efraims arv etter deres familier.

Byene til Efraims sønner lå også innenfor Manasses sønners arveland, alle byene med sine tilhørende landsbyer.

Men de klarte ikke å drive ut kanaanerne som bodde i Gezer; derfor lever kanaanerne fortsatt blant Efraims folk den dag i dag og er blitt deres tjenere.