Verse 1
Hele folket av Israels barn samlet seg i Shilo, hvor de reiste opp sitt telt. Og landet ble gitt dem som arv.
Verse 2
Blant Israels barn var det syv stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
Verse 3
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Verse 4
Gi meg tre menn fra hver stamme, så skal jeg sende dem avsted. De skal reise gjennom landet, skrive ned en beskrivelse av det i henhold til sine arver, og komme tilbake til meg.
Verse 5
De skal dele det inn i syv deler. Juda skal ligge i sør, og Josefs hus skal ligge i nord.
Verse 6
Dere skal skrive ned landet i syv deler og bringe det hit til meg. Så vil jeg kaste lodd for dere her, foran vår Herre Guds ansikt.
Verse 7
Levitene har ikke del blant dere, for Herrens prest er deres arv. Gad, Ruben og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv på den andre siden av Jordan, mot øst, som Moses, Herrens tjener, ga dem.
Verse 8
Mennene reiste seg, dro avsted, og Josva ga dem ordre om å skrive ned en beskrivelse av landet med disse instruksjonene: Dra, reis gjennom landet, skriv det ned og kom tilbake til meg. Så vil jeg kaste lodd for dere her foran Herrens ansikt i Shilo.
Verse 9
Så dro mennene avsted og reiste gjennom landet. De noterte en beskrivelse av det etter byene i syv deler på en bokrull, og kom tilbake til Josva i leiren i Shilo.
Verse 10
Josva kastet lodd for dem i Shilo for Herrens ansikt, og der delte Josva landet mellom Israels barn ifølge deres inndelinger.
Verse 11
Josva kastet lodd for dem i Shilo foran Herrens ansikt, og der delte Josva landet mellom Israels barn i henhold til deres inndelinger.
Verse 12
Grensen på deres nordside startet fra Jordan, gikk opp langs nordsiden av Jeriko, steg oppover i høyden mot vest, og endte i ørkenen ved Bet Aven.
Verse 13
Derfra gikk grensen videre til Luz, over til sørsiden av Luz, som er Betel. Så gikk grensen ned til Atarot Addar på fjellet sør for Nedre Bet Horon.
Verse 14
Grensen svingte mot vest og endte i Kirjat-Baal (det er Kirjat-Je'arim), en by som tilhører Judas barn. Dette var deres vestside.
Verse 15
Sørsiden begynte ved enden av Kirjat-Je'arim. Grensen gikk ut mot vest og førte til kilden ved Neftoah.
Verse 16
Grensen gikk ned til enden av fjellet som ligger foran Hinnomdalen, nord for Refaimdalen, og fortsatte ned gjennom Hinnomdalen sør for Jebusittområdet, og så ned til En-Rogel.
Verse 17
Grensen svingte nordover og gikk til En-Shemesh, videre til Gelilot, som er overfor Adummimsbakken, og ned til Bohans stein, Rubens sønn.
Verse 18
Så gikk den over til det som ligger overfor Araba-sletten, nordover, og gikk ned til Araba.
Verse 19
Derfra beveget grensen seg til nordsiden av Bet-Hogla, og endte ved nordspissen av Salthavet, ved Jordans utløp i sør. Dette var den sørlige grensen.
Verse 20
Jordanelven dannet grensen på deres østsider. Dette var arven til Benjamins barn med deres grenseinndelinger rundt omkring.
Verse 21
Byene som tilhørte Benjamins barns stamme etter deres slekter var Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Keziz.
Verse 22
Bet-Araba, Zemaraim og Betel.
Verse 23
Verse 24
Kefar-Ammoni, Ofni og Geba - tolv byer med sine landsbyer.
Verse 25
Gibeon, Rama og Beerot.
Verse 26
Mispe, Kefira og Moza.
Verse 27
Rekem, Jirpeel og Tarala.
Verse 28
Zela, Elef, Jebus (det er Jerusalem), Gib'at, Kirjat - fjorten byer med sine landsbyer. Dette var arven til Benjamins barn etter deres slekter.