Verse 1
Josva samlet alle Israels stammer til Sikem og kalte til seg Israels eldste, ledere, dommere og tilsynsmenn, og de sto frem for Herren.
Verse 2
Josva sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: 'Fra gammelt av bodde deres fedre, Tarah, Abrahams far og Nahors far, på den andre siden av elven Eufrat, og de tilba andre guder.'
Verse 3
Så tok jeg deres far Abraham fra den andre siden av elven, førte ham gjennom hele Kanaans land, og ga ham mange etterkommere. Jeg ga ham Isak.
Verse 4
Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Esau ga jeg fjellet Seir til eiendom, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
Verse 5
Så sendte jeg Moses og Aron, og jeg rammet Egypt med de tegn jeg gjorde blant dem. Deretter førte jeg dere ut fra Egypt.
Verse 6
Da jeg førte deres fedre ut av Egypt, kom dere til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.
Verse 7
Dine fedre ropte til Herren, som satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot sjøen komme over dem og dekke dem, og deres egne øyne så hva jeg gjorde med egyptene. Deretter bodde dere i ørkenen i mange dager.
Verse 8
Så brakte jeg dere til amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd, og dere tok deres land i eie, og jeg ødela dem foran dere.
Verse 9
Da reiste Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, for å forbannedere dere.
Verse 10
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han måtte velsigne dere gjentatte ganger, og jeg fridde dere fra hans hånd.
Verse 11
Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Menneskene i Jeriko stridte mot dere, likesom amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene, men jeg ga dem alle i deres hånd.
Verse 12
Jeg sendte også en hveps foran dere, som drev ut dem, to av amorittenes konger, foran dere, ikke ved deres sverd eller bue.
Verse 13
Jeg ga dere et land som du ikke hadde arbeidet for, byer som dere ikke hadde bygd, og dere bor der. Av vingårder og oliventrær som dere ikke plantet, spiser dere.»
Verse 14
Så frykt Herren og tjen ham oppriktig og trofast. Kast bort de gudene som deres fedre tilba på den andre siden av elven og i Egypt, og tilbe Herren.
Verse 15
Men hvis dere ikke finner det godt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres fedre tilba på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»
Verse 16
Folket svarte og sa: «Det være langt fra oss å forlate Herren og tjene andre guder!
Verse 17
For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss på hele den veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro igjennom.
Verse 18
Og Herren drev ut foran oss alle folkeslagene, også amorittene som bodde i landet. Vi vil også tjene Herren, for han er vår Gud.»
Verse 19
Josva sa til folket: «Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser og synder.
Verse 20
Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg og gjøre dere ondt og fortære dere, etter at han har gjort dere godt.»
Verse 21
Men folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren.»
Verse 22
Josva sa da til folket: «Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren, for å tjene ham.» Og de sa: «Vi er vitner.»
Verse 23
Josva sa: «Så kast nå bort de fremmede gudene som er iblant dere, og bøy hjertene deres til Herren, Israels Gud.»
Verse 24
Folket svarte Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.»
Verse 25
På den dagen inngikk Josva en pakt for folket, og han ga dem lover og forskrifter i Sikem.
Verse 26
Josva skrev disse ord i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under eika ved Herrens helligdom.
Verse 27
Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.»
Verse 28
Så sendte Josva folket bort, hver til sin eiendom.
Verse 29
Etter dette hendte det at Josva, Nuns sønn, Herren tjener, døde, 110 år gammel.
Verse 30
De gravla ham i hans arvelodd i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjellområde, nord for Gaasj-fjellet.
Verse 31
Israel tjente Herren så lenge Josva levde og så lenge de eldste levde, de som levde lenge etter Josva, og som kjente til alle de gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
Verse 32
Josefs ben, som Israels barn tok opp fra Egypt, gravla de i Sikem, på det jordstykket Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor, Sikems far, for 100 kesitter, og de ble en arv for Josefs barn.
Verse 33
Elasar, Arons sønn, døde, og de gravla ham på Gibeas høyde, hans sønn Pinehas' eiendom, som lå i Efraims fjellområde.