Da alle kongene av amorittene, som bodde vest for Jordan, og alle kongene av kanaaneerne, som bodde langs havet, hørte hvordan Herren hadde tørket opp vannene i Jordan foran Israels barn til de hadde krysset over, mistet de motet, og deres hjerter smeltet av frykt for Israels barn.

På den tiden sa Herren til Josva: 'Lag deg kniver av flint og omskjær Israelittene på nytt.'

Så lagde Josva flintkniver og omskar Israels sønner ved Gibea-Haaralot.

Dette var grunnen til at Josva omskar dem: Alle de som kom ut av Egypt, alle mennene i stridbar alder, døde i ørkenen på veien etter at de forlot Egypt.

Alle som kom ut, var omskåret, men alle som var født i ørkenen på veien etter utgangen fra Egypt, var ikke omskåret.

For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

Deres barn, som han lot komme etter dem, omskar Josva, for de var uomskårne fordi de ikke hadde blitt omskåret underveis.

Da hele folket var blitt omskåret, ble de værende på sine steder i leiren inntil de hadde kommet seg.

Og Herren sa til Josva: 'I dag har jeg rullet bort skammen fra Egypt fra dere.' Derfor ble stedet kalt Gilgal til denne dag.

Mens Israels barn lå leir ved Gilgal, feiret de påske den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.

Dagen etter påske spiste de av landets grøde, usyret brød og stekt korn samme dag.

Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn fikk ikke mer manna. Men det året spiste de av avlingen i Kanaans land.

Nå skjedde det, da Josva var ved Jeriko, at han hevet blikket og så, og se, en mann stod foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og spurte: 'Er du for oss eller for våre fiender?'

Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'

Og Herrens hærfører sa til Josva: 'Ta skoa av dine føtter, for stedet du står på er hellig.' Og Josva gjorde det.