Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigerne og dra mot Ai. Se, jeg har overgitt kongen av Ai, sammen med hans folk, by og land, til deg.»

Du skal gjøre med Ai og dens konge det samme som du gjorde med Jeriko og dens konge. Denne gangen kan dere imidlertid ta med dere byttet og buskapen i byen. Legg en bakholdsfelle bak i byen.»

Josva forberedte seg sammen med alle krigerne for å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen av de beste og modigste soldatene og sendte dem ut om natten.

Han befalte dem: «Ligg på lur bak byen. Hold dere nær byen, og vær alle klare.»

Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.

De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil tenke: ‘De flykter fra oss som før.’ Da skal vi trekke oss tilbake for å få dem til å følge etter.

Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.

Når dere har erobret byen, skal dere sette den i brann, slik Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere ordre.»

Josva sendte dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for byen. Josva tilbrakte natten blant folket.

Tidlig neste morgen samlet Josva troppene og førte lederne frem foran folket mens de tok veien mot Ai.

Alle stridsfolkene som var med ham marsjerte frem og nærmet seg byen. De slo leir nord for Ai, med en dal mellom dem og byen.

Josva valgte ut omtrent fem tusen mann og plasserte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

Soldatene inntok posisjonene sine, med hovedleiren nord for byen og bakholdet vest for byen. Den natten gikk Josva inn i dalen med sine menn.

Da kongen av Ai så dette, rykket han og folket hans hastig ut tidlig om morgenen for å møte Israel i kamp ved det bestemte stedet foran ørkenen. Men han visste ikke at et bakhold ventet på ham bak i byen.

Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen for å lure dem.

Alle folkene i byen ble mobilisert til å forfølge dem, og de jaget Josva og ble lokket bort fra byen.

Ingen ble værende i Ai eller Betel som ikke gikk etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.

Da sa Herren til Josva: «Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi byen i din hånd.» Josva rakte ut spydet han hadde i hånden mot byen.

Straks sprang mennene i bakholdet ut fra stedet de hadde gjemt seg. De løp frem og inntok byen og satte den raskt i brann.

Innbyggerne i Ai snudde seg og så røken stige opp fra byen mot himmelen, og de hadde ingen muligheter til å flykte. Israelittene som hadde flyktet mot ørkenen, snudde seg nå mot forfølgerne.

Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen og at røken steg opp fra den, snudde de seg og angrep innbyggerne i Ai.

De andre kom ut fra byen mot dem, slik at de var midt blant israelittene – noen på den ene siden og noen på den andre siden. Så slo de dem, og ingen av dem overlevde eller unnslapp.

Men kongen av Ai ble tatt levende og ført til Josva.

Da israelittene hadde fullført angrepet på alle innbyggerne i Ai ute på marken og i ørkenen der de forfulgte dem, og alle falt for sverdet så det ikke var noen igjen, vendte hele Israel tilbake til Ai og drepte alle der.

Antallet av de som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen – alle innbyggerne i Ai.

Josva holdt spydet som han hadde strukket ut mot Ai, hevet til de hadde viet alle innbyggerne der til utslettelse.

Men buskapen og byens bytte tok Israel til seg selv, slik Herren hadde befalt Josva.

Josva brente Ai og gjorde det til en permanent ruinhaug, en ødemark til denne dag.

Han hengte kongen av Ai på et tre og lot ham henge der til kvelden. Ved solnedgang befalte Josva at de skulle ta liket ned fra treet og kaste det ved inngangen til byporten. De reiste en stor steinhaug over ham som står der til denne dag.

Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal.

slik som Herrens tjener Moses hadde befalt israelittene, som det står skrevet i Moseloven: et alter av hele steiner som ikke hadde vært rørt av jernverktøy. På det brakte de brennoffer til Herren og ofret fredsoffer.

Der skrev han på steinene avskriften av Moseloven, som Moses hadde skrevet for israelittene.

Hele Israel, med dets eldste, offiserer og dommere, sto på hver side av arken foran de levittiske prestene som bar Herrens paktsark – både innflytterne og de innfødte – halvparten ved foten av fjellet Gerisim og halvparten ved foten av fjellet Ebal, slik Herrens tjener Moses tidligere hadde befalt for å velsigne Israels folk.

Etter dette leste Josva høyt alle lovens ord, velsignelsene og forbannelsene, i samsvar med hva som var skrevet i lovboken.

Det var ikke et eneste ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, inkludert kvinnene, barna og innflytterne som bodde blant dem.