Det var en mann fra Efraims fjell som het Mika.

Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'

Så ga han de tusen og hundre sølvmyntene tilbake til sin mor, og hun sa: 'Jeg vier dette sølvet til Herren fra min hånd til min sønn for å lage et bilde. Nå gir jeg det tilbake til deg.'

Da han ga sølvet tilbake til sin mor, tok hun to hundre sølvmyntene og ga dem til gullsmeden, som laget et bilde av dem. De ble plassert i Mikas hus.

Denne mannen Mika hadde et gudshus, og han lagde en efod og huskultus og utnevnte en av sine sønner til å være prest for ham.

På denne tiden var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.

Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, tilhørende Judas slekt; han var en levitt og bodde der.

Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å finne et sted å bo i Efraims fjell, og på sin reise kom han til Mikas hus.

Mika spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på leting etter et sted å bo.'

Da sa Mika til ham: 'Bli hos meg, og vær en far og prest for meg. Jeg vil gi deg ti sølvmynter i året, klær og kost.' Så gikk levitten inn.

Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble som en sønn for Mika.

Mika innviet levitten, og han ble hans prest som bodde i Mikas hus.

Mika sa: 'Jeg vet nå at Herren vil gi meg godt, siden jeg har denne levitten som prest.'