På den tiden var det ingen konge i Israel, og hver og en gjorde det som de anså som rett.

Men hans medhustru forlot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda, hvor hun ble i fire måneder.

Da dro mannen hennes etter henne for å gjenvinne kjærligheten hennes.

Hennes svigerfar, jentas far, holdt ham tilbake, og mannen ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk, og overnattet der.

Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'

De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'

Mannen reiste seg for å dra, men svigerfarens henstilling om at han skulle bli der enda en natt ble svært vedholdende.

På den femte dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa: 'Spis noe for å styrke deg. Vær så snill, bli litt lenger.'

Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'

Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.

Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'

Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'

Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'

Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.

De svingte av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok imot dem for å gi dem husrom.

Men, om kvelden kom en eldre mann inn fra sitt arbeid på marken. Han kom fra Efraim-fjellene og bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.

Da den gamle mannen løftet blikket og så den reisende der på torget, spurte han: 'Hvor går du, og hvor kommer du fra?'

Mannen svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til et sted langt inne i Efraim-fjellene hvor jeg bor. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen har tatt imot meg i sitt hus.'

Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'

Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta hånd om dine behov. Men vær så snill, ikke bli her på torget.'

Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.

Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'

Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'

Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg kan sende dem ut til dere. Behandle dem som dere ønsker, men ikke gjør noe mot denne mannen.

Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og misshandlet henne hele natten.

Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.

Da hennes herre sto opp om morgenen og åpnet dørene til huset og gikk ut for å fortsette sin reise, så han sin medhustru liggende ved døren med hendene på dørstokken.

Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.

Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv stykker, ledd for ledd, og sendte dem ut til alle områdene i Israel.

Alle som så dette, sa: 'Slik har ikke skjedd eller blitt sett siden Israels folk kom ut av Egypt. Tenk over dette, søk råd, og tal!'