Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og derfor overgav Herren dem til Midjanittene i syv år.

Midjanittene fikk overtaket over Israel, og for å forsvare seg mot dem, laget Israels barn seg huler i fjellene samt skjulesteder og festninger.

Hver gang israelittene sådde, pleide midjanittene, amalekittene og folket fra øst å komme opp mot dem.

De slo leir og ødela landets avlinger helt til Gaza, og lot ikke noe være igjen å leve av i Israel: hverken sauer, okser eller esler.

De kom opp med deres husdyr og telt i så stort antall som gresshoppesvermer. Selv kamelene deres var uten tall. De invaderte landet for å ødelegge det.

Så ble Israel veldig fattige på grunn av midjanittene, for de ble stadig utplyndret, og Israels barn ropte til Herren om hjelp.

Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, kom det en profet til dem.

Sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.'

Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle de som undertrykte dere. Jeg drev dem bort fra dere og gav dere deres land.

Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'

Herrens engel kom og satte seg under terebintreet i Ofra, som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.

Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'

Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'

Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'

Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'

Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'

Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'

Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'

Gideon gikk inn og tilberedte en kje og laget usyrede brød av et efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en kjele. Så gikk han ut og bar det til ham under terebintreet og satte det frem.

Herrens engel sa til ham: 'Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på denne klippen, og hell suppen over dem.' Og han gjorde så.

Da rakte Herrens engel ut staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. I samme øyeblikk brøt det ut ild fra klippen og fortærte kjøttet og brødene. Herrens engel forsvant for hans øyne.

Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'

Men Herren sa til ham: 'Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.'

Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det 'Herren er fred.' Det er fortsatt der i Ofra tilhørende Abieser-slekten.

Samme natt sa Herren til ham: 'Ta din fars okse, den andre oksen, som er syv år gammel, og riv ned din fars Baal-alter og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.'

Bygg Herren din Gud et alter på toppen av denne festningen, i en ordnet måte. Ta så den andre oksen og ofre den som et brennoffer med veden fra Asjera-stolpen du har hogd ned.'

Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.

Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, så de at Baal-alteret var revet ned og Asjera-stolpen som sto ved siden av, var hugget ned. Og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.

De spurte hverandre: 'Hvem har gjort dette?' Da de undersøkte og spurte, fikk de vite at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.

Byens menn sa til Joasj: 'Før ut din sønn. Han må dø fordi han har revet ned Baal-alteret og hugget ned Asjera-stolpen som sto ved siden av.'

Men Joasj sa til alle som sto rundt ham: 'Vil dere stride for Baal? Vil dere redde ham? Den som strider for ham, skal dø før morgen. Hvis han er en gud, så la ham stride for seg selv fordi noen har revet ned alteret hans.'

På den dag kalte de ham Jerubbaal og sa: 'La Baal stride mot ham fordi han har revet ned alteret hans.'

Alle Midjanittene, Amalekittene og folket fra øst samlet seg og krysset over. De slo leir i Jisreeldalen.

Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Abieserittene samlet seg og fulgte ham.

Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp og møtte dem.

Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'

Og det skjedde så. Da han sto opp tidlig neste morgen, presset han ullflaket og fikk så mye dugg ut av flaket at det fylte en skål med vann.

Gideon sa til Gud: 'La ikke din vrede bli opptent mot meg, la meg bare få tale én gang til. La meg få prøve én gang til med ullflaket. La det nå bare være tørt på ullflaket, mens det er dugg på hele bakken rundt.'

Og Gud gjorde så den natten. Bare ullflaket var tørt, mens det var dugg over hele bakken.