Herren talte til Moses på Sinaifjellet og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet som jeg gir dere, skal landet ha sabbatshvile for Herren.

I seks år skal du så din mark, og i seks år skal du beskjære din vingård og samle inn avlingen.

Men i det sjuende året skal landet ha en sabbat, en hvileår for Herren. Du skal ikke så din mark og ikke beskjære din vingård.

Det som spirer opp av seg selv etter høsten din, skal du ikke høste, og druene på de vintrærne som ikke er beskjåret, skal du ikke sanke. Det skal være et hvileår for landet.

Mens landet ligger i sabbat, skal det være føde for deg, for din tjener, din tjenestekvinne, din dagarbeider og den fremmede som bor hos deg.

Også for ditt husdyr og de ville dyr i ditt land skal all avling være føde.

Du skal telle sju sabbatsår, sju ganger sju år, slik at syv sabbatsår er førti ni år.

På den tiende dagen i den sjuende måneden, på soningsdagen, skal du la hornet blåse med høy lyd over hele landet deres.

Dere skal hellige det femtiende året og kunngjøre frihet over hele landet for alle som bor der. Det skal være et jubelår for dere, og hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom og sin slekt.

Det femtiende året skal være et jubelår for dere. Dere skal ikke så, ikke høste det som vokser av seg selv, og ikke sanke druene fra de uskjøttede vintrærne.

For det er et jubelår; det skal være hellig for dere. Dere skal spise det som marken gir.

I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.

Når du selger noe til din neste eller kjøper noe fra din neste, skal dere ikke lure hverandre.

Når du kjøper fra din neste, skal prisen baseres på antall år siden jubileet, og han skal selge til deg basert på antallet avlinger som er igjen.

Jo flere år det er til jubileet, jo høyere skal prisen være. Jo færre år det er til jubileet, jo lavere skal prisen være, fordi han selger deg et visst antall avlinger.

Ingen av dere skal bedra sin neste, men du skal frykte din Gud. Jeg er Herren deres Gud.

Følg mine lover og hold mine forskrifter, og følg dem. Da skal dere bo trygt i landet.

Landet skal gi sin frukt, og dere skal spise dere mette og bo trygt der.

Hvis dere spør: 'Hva skal vi spise det sjuende året når vi hverken sår eller samler inn avlingen?'

så vil jeg beordre min velsignelse over dere i det sjette året, så landet vil produsere avlinger nok for tre år.

Når dere sår i det åttende året, vil dere fortsatt spise av den gamle avlingen til den nye avlingen kommer i det niende året.

Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt, og dere er fremmede og bosettere hos meg.

Dere må gi mulighet for innløsning av land i hele deres eiendom.

Hvis din bror blir fattig og selger en del av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse inn det som broren hans har solgt.

Hvis noen ikke har en løser, men får tilstrekkelig midler til å løse det selv,

skal han regne årene som har gått siden salget, og gi tilbake det overskytende beløpet til den som han solgte det til. Så kan han vende tilbake til sin eiendom.

Men hvis han ikke klarer å få tilbake eiendommen, skal den forbli i den kjøperens eie til jubileet. Da skal den frigjøres, og han kan vende tilbake til sin eiendom.

Hvis noen selger en bolig i en by med murer rundt, har han rett til å løse den tilbake innen ett år etter salget. Det gir ham rett til innløsning i løpet av et helt år.

Men hvis det ikke blir innløst innen ett år, skal huset i byen med murer forbli evig i kjøperens eie og hans etterkommere. Det skal ikke frigjøres i jubileumsåret.

Men hus i landsbyer uten murer rundt skal regnes som utmark. De kan løses inn og skal frigjøres i jubelåret.

Når det gjelder byene til levittene, har levittene alltid rett til å løse husene i byene de eier.

Hvis en levitt løser inn, skal huset som ble solgt i byen de eier bli frigjort i jubelåret, for husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.

Utmarken rundt deres byer skal ikke selges, for den er deres evige eiendom.

Hvis din bror blir fattig og ikke kan klare seg, skal du støtte ham som en fremmed eller dagarbeider, så han kan leve med deg.

Ikke ta renter eller profitt fra ham, men frykt din Gud, så din bror kan leve hos deg.

Du skal ikke låne ham penger mot rente eller gi ham mat for profitt.

Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egyptens land for å gi dere Kanaans land og være deres Gud.

Hvis din bror blir fattig hos deg og selger seg til deg, skal du ikke la ham arbeide som en slave.

Han skal være hos deg som en dagarbeider og som en leieboer. Han skal arbeide for deg fram til jubelåret.

Så skal han og hans barn være fri fra deg og vende tilbake til sin slekt og sin eiendom.

For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land. De skal ikke selges som slaver.

Du skal ikke herske over dem med hardhet, men frykt din Gud.

Dine mannlige og kvinnelige slaver, som du kan eie, skal du kjøpe fra de omliggende nasjonene.

Du kan også kjøpe dem fra etterkommerne av de fremmede som bor hos deg og fra deres familier som bor med dere, og som har blitt født i landet. De skal være din eiendom.

Du kan testamentere dem til dine barn som eiendom som de kan eie permanent. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hardhet.

Hvis en fremmed eller en bosatt hos deg blir rik, mens din bror som bor hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede eller en etterkommer i den fremmedes familie,

han kan løses etter at han har solgt seg. En av hans brødre kan løse ham,

Enten han selges av sin onkel eller hans onkelens sønn, kan han bli løst, eller en slektning i hans familie kan løse ham. Eller hvis han klarer å skaffe nødvendige midler, kan han selv kjøpe sin frihet.

Han skal regne med sin kjøper fra den tiden han solgte seg til ham frem til jubileet. Prisen for hans innløsning skal være etter antallet år, og hans tid hos ham skal regnes som dager jobbet.

Hvis det er mange år igjen, skal han tilbakebetale for sin innløsning en del av kjøpesummen basert på de gjenværende årene.

Hvis det er få år igjen til jubileet, skal han regne det ut slik og betale tilbake for sin innløsning etter de gjenværende årene.

Som en ansatt arbeider skal han være hos ham år for år. Du skal ikke la ham herske over ham med hardhet for dine øyne.

Hvis han ikke blir løst på noen av disse måtene, skal han og hans barn bli frigjort i jubelåret.

For Israels barn er mine tjenere. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land. Jeg er Herren deres Gud.