Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Når noen gir et løfte om sin verdi for sjeler til Herren,

så skal din verdi for en mann som er tjue til seksti år være femti sjekel sølv, etter helligdommens vekt.

Men dersom det er en kvinne, skal verdien være tretti sjekel.

Hvis det er et barn mellom fem og tyve år, skal verdien være tjue sjekel for en gutt og ti sjekel for en jente.

Dersom det er et lite barn fra en måned til fem år, skal verdien være fem sjekel sølv for en gutt og tre sjekel sølv for en jente.

Hvis det er en eldre person over seksti år, skal verdien være femten sjekel for en mann og ti sjekel for en kvinne.

Men dersom vedkommende er for fattig til verdien din, skal han stilles fram for presten. Presten skal vurdere ham etter det som den som gir løftet, har råd til.

Om det er et dyr som kan ofres som en gave til Herren, skal alt som du gir til Herren være hellig.

Man skal ikke bytte det ut, verken et godt dyr mot et dårlig eller et dårlig dyr mot et godt. Om man likevel bytter dem, skal både dyret og byttet være hellig.

Hvis det er et urent dyr, som man ikke kan ofre til Herren, da skal dyret stilles fram for presten.

Presten skal vurdere det, om det er godt eller dårlig. I henhold til din verdi, prest, skal det bli.

Hvis eieren ønsker å kjøpe det tilbake, må han legge til en femtedel til din vurdering.

Når en person innvilger sitt hus som en helligdomsgave til Herren, skal presten vurdere det, om det er godt eller dårlig. Slik presten vurderer det, skal det stå.

Hvis den som har innviet sitt hus, ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av verdien i sølv, og det skal bli hans.

Hvis noen innvilger en del av sin arvejord til Herren, skal verdien settes etter utsæden; en homer byggfrø skal være verd femti sjekel sølv.

Hvis han innvilger sitt jordstykke fra jubelåret, skal verdien stå fast i henhold til beregningen.

Men dersom han innvilger sitt jordstykke etter jubelåret, skal presten regne ut prisen basert på de gjenværende årene frem til neste jubelår, og en tilsvarende del av prisen skal trekkes fra.

Hvis den som har innviet jordstykket, ønsker å kjøpe det tilbake, skal han legge til en femtedel av verdien i sølv, og det skal bli hans.

Hvis han ikke løser inn marken tilbake, og hvis den blir solgt til en annen mann, kan han ikke kjøpe den tilbake lenger.

Når marken frigis i jubelåret, blir den ansett som en hellig mark viet til Herren. Den tilhører prestene.

Hvis noen innvilger til Herren et jordstykke han har kjøpt, som ikke er en del av sin arvejord,

da skal presten beregne verdien frem til jubelåret. Han skal betale denne verdien den dagen som en helligdomsgave til Herren.

I jubelåret skal jordstykket igjen tilfalle den som solgte det, til den som hadde arverett til landet.

Alle dinne vurderinger skal skje etter helligdommens vekt, som er tjue gera per sjekel.

Ingen førstegrøde som allerede er viet Herren, enten det er av storfe eller småfe, skal noen vie, for det tilhører Herren.

Men hvis det er et urent dyr, skal det kjøpes tilbake etter din vurdering med tillegg av en femtedel. Hvis det ikke blir kjøpt tilbake, skal det selges etter din vurdering.

Ingen viet gave, enten det er mennesker, dyr eller arvejord som er viet til Herren, kan selges eller kjøpes tilbake. Alt viet er en høyhellig gave til Herren.

Ingen viet person, som er viet til Herren, kan kjøpes fri, men skal dø.

All tiende av jorden, enten det er av åkerens frø eller trærnes frukt, tilhører Herren. Den er hellig for Herren.

Hvis noen ønsker å kjøpe tilbake noe av sin tiende, skal han legge til en femtedel.

All tiende av storfe og småfe, alt som går under staven, hver tiende, skal være hellig for Herren.

Man skal ikke undersøke om det er godt eller dårlig, og man skal ikke bytte det ut. Men om man bytter, skal både dyret og byttet være hellig. Det kan ikke kjøpes tilbake.

Dette er budene som Herren ga Moses for Israelittene på Sinai-fjellet.