Verse 1
Dette er loven om skyldofferet; den er hellig.
Verse 2
På samme sted som brennofferet slaktes, skal presten slakte skyldofferet og spraye blodet rundt alteret.
Verse 3
Alt fettet fra dette skal ofres, både fettet fra halen og det som dekker innvollene.
Verse 4
To nyrer og fettet som er på dem, samt leveren, skal fjernes sammen med nyrene.
Verse 5
Presten skal brenne dem på alteret som et brannoffer for Herren.
Verse 6
Enhver mannlig prest kan spise av dette og det skal spises på et hellig sted; det er hellig.
Verse 7
Som med syndofferet, gjelder samme lov for skyldofferet. Presten som utfører forsoningen, skal ha det.
Verse 8
Presten som ofrer et brennoffer for en person, skal beholde huden fra det brennofferet han ofret.
Verse 9
Enhver kornoffer som bakes i ovn, og alt som lages i panne eller på stekepanne, skal tilhøre presten som ofrer det.
Verse 10
Og alt som er blandet med olje eller tørt, skal deles likt mellom alle Arons sønner.
Verse 11
Dette er loven om fredsofferet som man skal ofre til Herren.
Verse 12
Om noen ofrer det som et takkeoffer, skal han ofre usyrede brød, kaker med olje og fint mel blandet med olje.
Verse 13
Sammen med usyrede brød skal han ofre sitt tilbud sammen med takkofferet for sine fredsoffer.
Verse 14
Fra dette skal han bringe en del som et heave-offer til Herren; presten som sprøyter blodet fra fredsofferet, skal ha den delen.
Verse 15
Kjøttet fra sine fredsoffer skal spises samme dag som det ofres; ingenting skal bli igjen til morgenen.
Verse 16
Men hvis offeret han ofrer er en innvielse eller en frivillig gave, skal det spises samme dag som det ofres, og det som blir igjen kan spises den neste dagen.
Verse 17
Men det som blir igjen av kjøttet på den tredje dagen, skal brennes.
Verse 18
Om noe kjøtt fra hans fredsoffer spises den tredje dagen, godtas det ikke, og den som ofrer det, skal ikke glede seg over det.
Verse 19
Kjøtt som kommer i kontakt med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes i ild. Men alle som er rene, kan spise kjøttet.
Verse 20
Men den som, mens han er uren, spiser kjøtt fra Herrens fredsoffer, den personen skal bli utstøtt fra sitt folk.
Verse 21
Og den som berører noe urent, enten fra menneske eller urent dyr, og deretter spiser kjøtt fra Herrens fredsoffer, skal bli utstøtt fra sitt folk.
Verse 22
Og Herren talte til Moses:
Verse 23
Tal til Israels barn og si: 'Dere skal ikke spise fett fra okse, sau eller geit.'
Verse 24
Fett fra et selvdødt dyr eller et dyr som er revet i hjel, kan brukes til annet arbeid, men det skal ikke spises.
Verse 25
For den som spiser fett fra dyr som man bringer som brannoffer til Herren, skal bli utstøtt fra sitt folk.
Verse 26
Dere skal ikke spise blod, hverken fra fugl eller dyr, i noen av deres boliger.
Verse 27
Enhver som spiser blod, skal bli utstøtt fra sitt folk.
Verse 28
Verse 29
Tal til Israels barn og si: 'Den som ofrer sitt fredsoffer til Herren, skal bringe sitt tilbud til Herren av sitt fredsoffer.'
Verse 30
Hans egne hender skal bringe Herrens matoffer. Han skal gi fettet sammen med brystet, som han skal heve som et bølgeoffer for Herren.
Verse 31
Og presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.
Verse 32
Og det høyre låret skal dere gi som et løfteoffer til presten fra deres fredsoffer.
Verse 33
Den av Arons sønner som ofrer blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre lår som sin del.
Verse 34
For jeg har tatt brystet av bølgeofferet og det høyre låret fra Israels barn, av deres fredsoffer, og gitt det til Aron presten og hans sønner som en evig rettighet.
Verse 35
Dette er den salvgave som tilkommer Aron og hans sønner, fra Herrens ildoffer, den dagen han førte dem fram for å tjene Herren som prester.
Verse 36
Herrens befaling var at Israels barn skulle gi dem dette den dagen de ble salvet.
Verse 37
Dette er loven om brennofferet, kornofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofrene og fredsofferet.
Verse 38
som Herren befalte Moses på Sinai-fjellet, den dagen han befalte Israels barn å bringe sine offergaver til Herren i Sinai-ørkenen.