Folkets ledere bodde i Jerusalem. Resten av folket trakk lodd for å avgjøre hvem av ti som skulle bosette seg i den hellige byen Jerusalem, mens de øvrige ni gruppene ble værende i sine byer.

Folket velsignet alle de mennene som villig bosatte seg i Jerusalem.

Dette er lederne for distriktene som bosatte seg i Jerusalem. De andre israelittene, inkludert prestene, levittene, tempeltjenerne, og etterkommere av Salomos tjenere, bodde i byene i Juda, hver med sin eiendom.

I Jerusalem bosatte noen fra Judas og Benjamins stammer seg. Fra Judas stamme var det Ataja, sønn av Ussia, sønn av Sakarja, sønn av Amarja, sønn av Sefatja, sønn av Mahalalel, av Peres' etterkommere.

Maaseja, sønn av Baruk, sønn av Kol-Hoza, sønn av Hasaja, sønn av Adaja, sønn av Jojarib, sønn av Sakarja, sønn av Sjiloni, er også nevnt som en av dem som bosatte seg.

Totalt var alle etterkommere av Peres som bodde i Jerusalem, fire hundre og sekstiseks krigere som var i stridsdyktig alder.

Navnene på Benjamins etterkommere inkluderte Sallu, sønn av Mesjullam, sønn av Joed, sønn av Pedaja, sønn av Kolaja, sønn av Maaseja, sønn av Itiel, sønn av Jesaja.

De inkluderte også Gabbai og Sallai, og de samlet var ni hundre og tjueåtte.

Jo'el, sønn av Sikri, var ansatt til å ha tilsyn med dem, og Juda, sønn av Hassenua, var nestleder i byen.

Blant prestene var Jedaja, sønn av Jojarib, og en annen prest som ikke ble navngitt.

Seraja, sønn av Hilkia, sønn av Mesjullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Ahitub, som var leder for Guds hus.

Sammen med sine brødre som jobbet ved templet, var det åtte hundre og tjueto menn: Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pelalja, sønn av Amzi, sønn av Sakarja, sønn av Pasjur, sønn av Malkija.

Og hans brødre, familieførerne, var to hundre og førtito i antall. Amassai, sønn av Asarel, sønn av Ahasai, sønn av Mesjillemot, sønn av Immer.

Deres brødre, de mektige mennene, telte to hundre og åttifire, ledet av Zabdiel, sønn av Haggadolim.

Blant levittene: Sjemaia, sønn av Hassub, sønn av Azrikam, sønn av Hasjabja, sønn av Bunni.

Matanya, sønn av Mika, sønn av Zabdi, sønn av Asaf, var lederen for bønnetjenesten, mens Bakbukja var nestleder blant sine brødre, og Abda, sønn av Sjammua, sønn av Galal, sønn av Jedutun.

Matanya, sønn av Mika, sønn av Zabdi, sønn av Asaf, var lederen for bønnen. Bakbukja var nestleder blant sine brødre, og Abda, sønn av Sjammua, sønn av Galal, sønn av Jedutun.

Totalt var levittene som bodde i den hellige byen to hundre og åttifire.

Portvaktene var Akkub, Talmon og deres brødre som holdt vakt ved portene, hundre og syttito.

Resten av israelittene, prestene og levittene bodde i alle byene i Juda, hver på sin tildelte eiendom.

Templetjenerne bodde i Ofel, ledet av Siha og Gisjpa, som var ansvarlige for de ulike tjenestene.

Levittenes tilsynsmann i Jerusalem var Ussi, sønn av Bani, sønn av Hasjabja, sønn av Matanya, sønn av Mika, fra Asafs familie, med ansvar for sangtjenesten i Guds hus.

For det var kongens befaling angående dem, og en fast ordning for sangerne, med oppgaver som skulle utføres daglig.

Levittenes tilsynsmann i Jerusalem var Ussi, sønn av Bani, sønn av Hasjabja, sønn av Matanya, sønn av Mika, fra Asafs familie, som hadde ansvar for sangtjenesten i Guds hus.

Når det gjelder landsbyene med deres områder, bosatte noen fra Judas stamme seg i Kirjat-Arba og dens småbyer, i Dibon og dens småbyer, i Jekabseel og dens landsbyer.

Videre i Jeshua, i Molada og i Bet-Pelet.

I Hazar-Sjual og i Beersjeba og dens småbyer.

I Siklag og Mekona og dens småbyer.

I En-Rimmon, i Sora og i Jarmut.

I Sanoah, Adullam og deres landsbyer. I Lakisj og dens marker, i Aseka og dens småbyer. De strakte seg fra Beersjeba til Hinnom-dalen.

Benjamins ætter bodde i Geba, Mikmasj, Aija, Betel og dens småbyer.

I Anatot, Nob og Ananja, hver med sin egen betydning for teksten.

I Hasor, Rama og Gittaim, områder av historisk betydning.

I Hadid, Seboim og Neballat, som alle har sine egne bibelske referanser.

I Lod, Ono og Dal-Likernes dal.

Noen fra Levittgruppen fra Juda bosatte seg også i Benjamin.