På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.

Israels etterkommere skilte seg fra alle utlendingene og stod fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.

De reiste seg på sine plasser og leste fra Herrens, sin Guds lovbok i en fjerdedel av dagen. Og i en annen fjerdedel bekjente de syndene sine og tilba Herren, sin Gud.

Og på levittenes plattform stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebya, Bani og Kenani, og de ropte høyt til Herren, sin Gud.

Og levittene Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebya, Hodija, Shebanja og Petahja sa: 'Reis dere, velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være ditt herlige navn, som er opphøyd over alle velsignelser og lovprisninger.'

Du alene er Herren. Du skapte himlene, himlenes himmel med hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir dem alle liv, og himmelens hær tilber deg.

Du er Herren Gud som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.

Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham for å gi hans etterkommere landene til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene. Og du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig.

Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.

Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

Med en skystøtte ledet du dem om dagen og med en ildstøtte om natten for å opplyse veien de skulle gå.

Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud.

Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses.

Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.

Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.

Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.

Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.

Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.

I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

Du ga dem riker og folk og delte dem ut til dem som eiendom. Så tok de landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og Ogs land, kongen i Basan.

Du lot deres barn bli mange som himmelens stjerner, og du førte dem til landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn og ta i eie.

Så kom barna inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

De tok befestede byer og et fruktbart land i eie. De ervervet hus fulle av all god ting, uthogde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De åt sig mette og levde seg fett og frydet sig i din store godhet.

De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett.

Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.

Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.

Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.

Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd.

Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.

Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige.

Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.

Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.

Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det.

Og avlingene fra dette landet tilhører de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder over våre liv og vårt husdyr, og vi er i stor nød.