Verse 1
Korah, sønn av Jishar, sønn av Kohat, sønn av Levi, tok sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben.
Verse 2
De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn fra Israels folk, ledere av menigheten, utvalgte menn og kjent ved navn.
Verse 3
De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Dere tar dere for mye til rette, for hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?"
Verse 4
Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Verse 5
Så talte han til Korah og hele hans menighet og sa: "I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som er hans, hvem som er hellig, og hvem han lar komme nær seg. Den han utvelger, lar han komme nær seg.
Verse 6
Gjør dette: Ta med dere røkelseskar, Korah, og hele menigheten,
Verse 7
legg ild i dem og ha røkelse over dem. Slik skal dere gå frem for Herrens åsyn i morgen. Den mannen Herren utvelger, han er hellig. Dere tar dere for mye til rette, dere Levis sønner!"
Verse 8
Moses sa videre til Korah: "Hør nå, Levis sønner!
Verse 9
Er det ikke tilstrekkelig for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å la dere komme nær tjenesten i Herrens bolig og stå for menigheten og tjene dem?
Verse 10
Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær. Men nå streber dere også etter prestedømmet.
Verse 11
Derfor, dere som er samlet mot Herren, hva er Aron, at dere knurrer mot ham?"
Verse 12
Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: "Vi kommer ikke.
Verse 13
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
Verse 14
Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!"
Verse 15
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
Verse 16
Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet skal møte fram for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen.
Verse 17
Ta hvert deres røkelseskar, og ha røkelse i dem. La hver av dere tilby sin røkelse foran Herrens ansikt, 250 røkelseskar. Hver av dere og Aron skal ha sitt eget røkelseskar.
Verse 18
Så tok de hvert sitt røkelseskar, la ild i dem og hadde røkelse over, og de stilte seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.
Verse 19
Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
Verse 20
Herren talte til Moses og Aron og sa:
Verse 21
"Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg fortære dem i et øyeblikk."
Verse 22
De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Verse 23
Herren svarte Moses og sa:
Verse 24
"Tal til menigheten og si: 'Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt!'"
Verse 25
Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
Verse 26
Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd."
Verse 27
Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams telt, men Datan og Abiram gikk ut og stilte seg opp ved inngangen til teltet sammen med sine koner, sønner og små barn.
Verse 28
Moses sa: "Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg til å gjøre alt dette, og at det ikke er av meg selv.
Verse 29
Hvis disse mennene dør som alle andre mennesker dør og rammes av noe vanlige folk rammes av, da har ikke Herren sendt meg.
Verse 30
Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt de har, slik at de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren."
Verse 31
Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem,
Verse 32
og jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres hus og alle de menn som tilhørte Korah, med alt deres gods.
Verse 33
De for ned med alt de eide, levende til dødsriket, og jorden slo seg sammen over dem, slik at de gikk til grunne og ble utryddet fra menigheten.
Verse 34
Da brøt alle Israels barn som stod rundt omkring dem, ut i rop og skrik og flyktet, for de sa: "Jorden kunne svelge oss også!"
Verse 35
Absolutt, en ild sprang ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde ofret røkelse.