Verse 1
Dette er synet til Obadja. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et ord fra Herren, og en utsending er sendt til nasjonene med følgende budskap: 'Reis dere, la oss gå til krig mot dem.'
Verse 2
Se, jeg gjør deg liten blant nasjonene; du vil bli sterkt foraktet.
Verse 3
Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
Verse 4
Om du hever rede høyt som ørnen, og om du setter ditt bo blant stjernene, også derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.
Verse 5
Om tyver kom til deg om natten, eller røvere, ville de ikke stjele mer enn de trengte? Om druesankere kom til deg, ville de ikke etterlate seg noe etter å ha plukket?
Verse 6
Å, hvor Esau er blitt åpenbart, hans skjulte skatter er blitt avdekket!
Verse 7
Alle dine allierte har fått deg til å falle; de som var i fred med deg, har forrådt deg og overvunnet deg; de som delte ditt brød, har stilt en felle under deg, uten at du forsto det.
Verse 8
På den dagen, sier Herren, vil jeg utrydde de vise mennene i Edom og de forstandige mennene på Esaus fjell.
Verse 9
Dine mektige menn i Teman vil være fylt av angst, og hver mann vil bli utryddet på Esaus fjell i kamp.
Verse 10
Fordi du har utøst vold mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
Verse 11
Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
Verse 12
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
Verse 13
Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
Verse 14
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
Verse 15
For Herrens dag er nær for alle nasjoner. Som du har handlet, skal det bli gjort mot deg; din straff skal komme tilbake på ditt eget hode.
Verse 16
For som dere har drukket på mitt hellige fjell, slik skal alle nasjonene alltid drikke; de skal drikke og sluke, og de skal bli som om de aldri har vært til.
Verse 17
Men på Sions fjell skal det være en redning, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta tilbake sine eiendommer.
Verse 18
Jakobs hus skal bli en ild, og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal bli som halm. De skal brenne dem og fortære dem, og ingen skal overleve fra Esaus hus, for Herren har talt.
Verse 19
De fra Negev skal ta Esau-fjellet i besittelse, og de fra lavlandet Filisterne. De skal ta Efraims marker og Samarias marker, og Benjamin skal ta Gilead.
Verse 20
De bortførte fra dette folket, som er blant kanaaneerne til Sarfat, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta Negevs byer i besittelse.
Verse 21
Frelsebringere skal dra opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og riket skal tilhøre Herren.