Den som isolerer seg, søker kun sine egne ønsker; han avviser all klokskap.

Dåren har ingen glede i forståelse, men kun i å bli avslørt.

Når en ond person kommer, følger vanære med, og dette fører til skam.

Ord fra et menneskes munn er som dype kilder; de er som en elv som renner, en kilde til visdom.

Å vise fortrinn for en ond person er ikke bra, og å forvrenge rettferdigheten for den rettferdige er galt.

Dårens lepper fører ham til konflikt, og hans munn roper om strid.

Dårens munn fører til hans egen undergang, og hans lepper er et redskap av snare for hans sjel.

Ord fra en baktaler er som fristende biter; de sniker seg inn i sjelens innerste rom.

Den som er lat i sitt arbeid, er bror til en ødelegger.

Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper til det og er trygg.

En rik persons velstand er hans sterke festning; han ser på det som en høy mur av trygghet.

Før undergang heves hjertet til mennesket; og før ære, kommer ydmykhet.

Den som svarer før han lytter, det er hans dumhet og skam.

En persons ånd kan bære hans sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?

Et forstandig hjerte oppnår kunnskap, og vise ører søker ivrig kunnskap.

En persons gave åpner veien for ham og fører ham inn for de viktige.

Den som først fremlegger sin sak, virker rettferdig; men hans motpart kommer og undersøker ham.

Loddkasting løser konflikter og skiller de mektige.

En krenket bror er sterkere enn en befestet by, og stridigheter likner portbommer til en borg.

Fra frukten av en persons munn mettes magen; av leppens grøde mettes han.

Død og liv er i tungens makt, og de som elsker den, vil spise dens frukt.

Den som finner en kjæreste, finner noe godt og får Guds velvilje.

Den fattige taler med ydmykhet, mens den rike svarer med avvisning.

En person som har mange venner, kan likevel oppleve ødeleggelse, men det finnes en trofast venn, nærmere enn en bror.