Verse 1
Dette er ordene fra Lemuel, en konge, som fikk undervisning av sin mor.
Verse 2
Hva skal jeg si til deg, min sønn? Hva kan jeg si til deg, mitt barn?
Verse 3
Gi ikke din styrke til kvinner, og ikke dine veier til de som ødelegger konger.
Verse 4
Det er ikke passende for konger, Lemuel; det passer ikke for konger å drikke vin eller for herskere å begjære sterk drikke.
Verse 5
Ellers vil de drikke og glemme lovene, og forandre rettferdigheten for de undertrykte.
Verse 6
Gi sterk drikk til dem som lider, og vin til de som har en tung sjel.
Verse 7
La ham drikke og glemme sin nød; han vil ikke lenger huske sin fattigdom.
Verse 8
Åpne din munn for den som ikke kan tale, for de som nektes rettferdighet.
Verse 9
Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar de fattige og trengende.
Verse 10
En flink kvinne, hvem kan finne henne? Hennes verdi er langt over edelstener.
Verse 11
Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke noe godt.
Verse 12
Hun gir ham godt, ikke ondt, hele sitt liv.
Verse 13
Hun søker ull og lin, og arbeider flittig med det hun har.
Verse 14
Hun er som et skip; hun henter sin mat fra fjerne steder.
Verse 15
Hun står opp mens det ennå er natt, og gir føde til sitt hus og anvisninger til sine tjenestepiker.
Verse 16
Hun planlegger et felt, kjøper det, og planter en vingård med fruktene fra sine hender.
Verse 17
Hun omgjorder sine hofter med kraft, og styrker sine armer.
Verse 18
Hun ser at handelen hennes er lønnsom, og lampen hennes slukkes ikke om natten.
Verse 19
Hun legger hendene på rokken, og fingrene hennes arbeider med spindelen.
Verse 20
Hun åpner hånden for de fattige, og strekker ut hendene til de trengende.
Verse 21
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for hele hennes husstand har klær av skarlagen.
Verse 22
Hun lager vakre tepper; hennes klær er av fint lin og purpur.
Verse 23
Hennes mann er kjent for sin visdom i byportene, der han sitter med de eldste i landet.
Verse 24
Hun lager linklær og selger dem, og gir belter til handelsmennene.
Verse 25
Styrke og verdighet er hennes kledning, og hun ler av det som kommer.
Verse 26
Hun åpner sin munn med visdom, og hun har vennlig kunnskap på sin tunge.
Verse 27
Hun overvåker sitt hus og lar ikke latskapens brød gå til spille.
Verse 28
Hennes barn kommer fram og kaller henne velsignet, hennes mann også, og han roser henne:
Verse 29
Mange døtre har vist dyktighet, men du overgår dem i dyktighet.
Verse 30
Tiltrekking er en illusjon, og skjønnhet er forgjengelig; men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
Verse 31
Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes gjerninger prise henne i byportene.