Er det ikke visdom som roper høyt ut i det offentlige rom, og forstand som hever stemmen sin?

Hun står på høydene, ved veien, der stiene møtes.

Ved portene, der byen åpner seg, hever hun stemmen sin i et kraftfullt rop.

Til dere, menn, roper jeg med kraft, og stemmen min når ut til alle mennesker.

Forstå visdom, dere som er uerfarne, og skaff dere innsikt, dere som er naive og enkle!

Lytt, for jeg vil tale om dydige og rettferdige saker; rettferdige ord skal komme fra leppene mine.

For min munn uttaler sannhet, og ondskap er avskyelig for mine lepper.

Alle mine ord er rettferdige; det finnes ingen falskhet eller forvrengning i dem.

Alt er gjennomsiktig for den kloke, og rett fram for dem som søker kunnskap.

Ta imot min visdomsformaning heller enn sølv, og verdifull kunnskap heller enn utvalgte gullstykker.

For visdom er mer verdifull enn perler, og ingen skatter kan sammenlignes med henne.

Jeg, visdom, bor sammen med klokskap; jeg finner kunnskap og omtanke.

Frykten for Herren er å avsky det onde; hovmod, stolthet og den onde vei, samt svik, hater jeg.

Råd og dyktighet tilhører meg; jeg er forståelse, og jeg har styrke.

Gjennom meg hersker konger, og fyrster fastsetter rettferdige lover.

Gjennom meg styrer ledere og de fremste, ja, alle rettferdige dommere.

Jeg elsker dem som elsker meg; de som flittig søker meg, finner meg.

Rikdom og ære er hos meg, varig rikdom, og rettferd.

Min frukt er mer verdifull enn det fineste gull, ja, mer kostbar enn det reneste sølv.

Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt i rettens stier.

Jeg gir varig rikdom til dem som elsker meg, og jeg fyller deres skatter.

Herren skapte meg som kraften bak begynnelsen, den første av hans verk i eldgamle tider.

Fra evighet eksisterte jeg, fra begynnelsen, før jorden ble til.

Da det ennå ikke var dyp, ble jeg født; før kildene med vann strømmet fram.

Før fjellene fikk sin grunnvoll, ble jeg født før de høye ble skapt.

Før han skapte jorden og markene, og før de første støvkornene på jorden.

Da han gjorde himmelen ferdig, var jeg der; da han dannet en sirkel over dypets flate.

Da han festet skyene der oppe, og ga dypets kilder sin styrke.

Da han satte grensen for havet, så vannet ikke skulle gå over sin kant, da han merket ut jordens fundamenter.

Da var jeg ved hans side, som en mesterarbeider, og jeg var en glede for ham dag etter dag; jeg lekte alltid foran ham.

Jeg lekte på hans jord, og jeg gledet meg over menneskene.

Så hør nå på meg, dere mine sønner; salige er de som følger mine veier.

Hør på min formaning og bli vise, og avvis den ikke.

Salig er den som lytter til meg, som daglig står vakt ved mine dører, som holder vakt ved mine portstolper.

For den som finner meg, finner livet og får nåde fra Herren.

Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle som hater meg, velger døden.