Kall til lovprisning og minne om Guds gjerninger

Verse 1

Gi takk til Herren, kall på hans navn, gjør kjent hans gjerninger blant folkene.

Verse 2

Syng for ham, lovpris ham, tal om alle hans undergjerninger.

Verse 3

Pris hans hellige navn; la hjertene glede seg hos dem som søker Herren.

Verse 4

Søk Herren og hans styrke, søk alltid hans nærvær.

Verse 5

Husk de underfulle gjerningene han har gjort, hans underverker og hans dommer.

Verse 6

Dere ætlinger av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.

Guds pakt med Abraham og beskyttelse av hans folk

Verse 7

Han er Herren vår Gud, hans lover gjelder over hele jorden.

Verse 8

Han husker alltid sin pakt, ordet han stadfestet for tusen slektsledd.

Verse 9

Den pakten han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.

Verse 10

Han stadfestet den som en lov for Jakob, som en evig pakt for Israel.

Verse 11

Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land som din arv.

Verse 12

Da de var få i antall, svært få, og bodde som fremmede der.

Verse 13

De vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet.

Verse 14

Han lot ingen undertrykke dem; og han refset konger for deres skyld.

Verse 15

Rør ikke mine salvede, og gjør ikke ondt mot mine profeter.

Josefs lidelser og opphøyelse

Verse 16

Han kalte hungersnød over landet; han knuste hele staven med brød.

Verse 17

Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.

Verse 18

De plaget ham med lenker, og hans sjel ble prøvd i jern.

Verse 19

Til tiden kom og hans ord ble oppfylt, Herrens ord prøvde ham.

Verse 20

Kongen sendte bud og løslatt ham, herskeren over folkene satte ham fri.

Verse 21

Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over hele sin eiendom.

Verse 22

For å binde hans ledere etter sitt vilje og gi hans eldste visdom.

Israels vekst i Egypt og fiendskap fra egypterne

Verse 23

Israel kom til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Kams land.

Verse 24

Han gjorde sitt folk meget fruktbart, og gjorde dem sterkere enn deres fiender.

Verse 25

Han vendte deres hjerter til å hate hans folk, til å handle svikefullt med hans tjenere.

Moses og Arons tegn og plager i Egypt

Verse 26

Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

Verse 27

De gjorde hans tegn blant dem og undergjerninger i Kams land.

Verse 28

Han sendte mørke, og det ble tett mørke; og de gjorde ikke opprør mot hans ord.

Verse 29

Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk.

Verse 30

Deres land vrimlet av frosker, selv i kongenes kamre.

Verse 31

Han talte, og det kom svermende fluer og mygg over hele deres land.

Verse 32

Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land.

Verse 33

Han slo deres vinstokker og fikentrær og knuste trærne i deres land.

Verse 34

Han talte, og det kom gresshopper og unge gresshopper uten tall.

Verse 35

De åt opp alt grønt i deres land, og de åt opp frukten på deres jord.

Verse 36

Han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke.

Utgangen fra Egypt og omsorg i ørkenen

Verse 37

Han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen svake blant hans stammer.

Verse 38

Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.

Verse 39

Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å lyse opp natten.

Verse 40

Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.

Verse 41

Han åpnet klippen, og det flommet vann, og det rant som en elv i ørkenen.

Oppfyllelsen av løftet om det lovede land

Verse 42

For han husket sitt hellige løfte, Abraham sin tjener.

Verse 43

Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.

Verse 44

Han ga dem landsbyer som folkeslag hadde bodd i, og de tok i eie det som folkene hadde strevet for.

Verse 45

For at de skulle holde hans forskrifter og følge hans lover. Halleluja!