Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans kjærlighet varer evig.

Hvem kan uttale Herrens mektige gjerninger, eller kunngjøre alle hans lovprisninger?

Velsignet er de som holder rettferdigheten, de som alltid gjør det som er rett.

Herren, husk meg med din nåde til ditt folk, kom til meg med din frelse,

så jeg kan se det gode hos dine utvalgte, og glede meg over ditt folks glede, og være glad sammen med din arv.

Vi har syndet, akkurat som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde.

Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet.

Men han reddet dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.

Han refset Rødehavet, så det tørket inn; han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.

Han reddet dem fra hatets hånd og løste dem fra fiendens hånd.

Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.

De trodde på hans ord og sang hans pris.

Men snart glemte de hans gjerninger; de stanset ikke opp for å lytte til hans råd.

De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.

Han ga dem det de bad om, men sendte sykdom over dem.

De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.

Da åpnet jorden seg og slukte Datan, den dekket over Abirams følge.

En ild brøt ut blant dere, flammen brente de onde.

De lagde en kalv ved Horeb og tilba en støttestatue.

De byttet sin ære mot en avbildning av en okse som spiser gress.

De glemte Gud, som reddet dem, han som gjorde store ting i Egypten,

underfulle gjerninger i Hams land, som skulle få dem til å frykte.

Han besluttet å ødelegge dem; men Moses, hans utvalgte, stod i gapet foran ham for å vende hans vrede bort, så den ikke skulle ødelegge dem.

De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.

De klaget i sine telt, de lyttet ikke til Herrens røst.

Da løftet han sin hånd mot dem og ville slå dem ned i ørkenen,

og spre deres etterkommere blant folkene og spre dem ut over landene.

De knyttet seg til Ba'al-Pe'or og deltok i måltider ofret til de døde.

De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

Da stod Pinehas fram og utførte dommen, og pesten stanset.

Dette regnet han til rettferdighet for alle slekter til evig tid.

De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,

for de var trassige mot hans ånd, og han talte uvørent med leppene.

De tilintetgjorde ikke folkene, som Herren hadde bedt dem,

men de blandet seg med hedningene og lærte å gjøre som de gjorde.

De tjente avgudene deres, som ble en snare for dem.

De ofret sine sønner og døtre til demonene.

De utøste uskyldig blod, blodet fra sine sønner og døtre, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet ble vanhelliget av blod.

De ble urene gjennom sine gjerninger, ved sine handlinger drev de hor.

Herrens vrede ble tent mot hans folk, han følte avsky for sin arv.

Han overgav dem i hedningenes hånd, og de som hatet dem, rådde over dem.

Deres fiender undertrykte dem, de ble kuet under deres hånd.

Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld.

Men han så deres nød da han hørte deres rop.

Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde.

Han lot dem finne medynk hos alle dem som holdt dem i fangenskap.

Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og med stolthet lovsynge deg.

Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!