Verse 1
Til korlederen. En salme av David. Min lovsangs Gud, vær aktpågivende.
Verse 2
For onde og bedragerske munn er åpne mot meg, de taler løgnaktige ord til meg.
Verse 3
De omgir meg med ord av hat og kjemper mot meg uten grunn.
Verse 4
I gjengjeld for min kjærlighet anklager de meg, men jeg er i bønn.
Verse 5
De belønner meg med ondt for godt, og med hat for min kjærlighet.
Verse 6
Sett en ond mann over ham, og la en motstander stå ved hans høyre hånd.
Verse 7
Når han blir dømt, la ham bli kjent skyldig, og la hans bønn være til synd.
Verse 8
La hans dager være få, og la en annen ta over hans stilling.
Verse 9
La hans barn bli foreldreløse og hans kone enke.
Verse 10
La hans barn vandre omkring og tigge, la dem søke etter brød langt ifra sine ruiner.
Verse 11
La en kreditor ta alt han eier, og la fremmede plyndre frukten av hans arbeid.
Verse 12
La ingen vise ham nåde, og la ingen vise barmhjertighet mot hans foreldreløse barn.
Verse 13
La hans etterkommere bli tilintetgjort, og la deres navn bli utvisket blant den kommende generasjonen.
Verse 14
La Herren huske hans fedres misgjerninger, og la ikke hans mors synd bli strøket ut.
Verse 15
La de alltid være for Herrens øyne, så han kan utslette deres minne fra jorden.
Verse 16
For han husket ikke å vise miskunn, men forfulgte den fattige og trengende og den som var sønderknust i hjertet, for å ta livet av ham.
Verse 17
Han elsket forbannelsen, så la den komme over ham. Han ville ikke ha velsignelsen, så la den være langt fra ham.
Verse 18
Han iførte seg forbannelsen som en kappe, så la den trenge inn i hans indre som vann og som olje i hans bein.
Verse 19
La den være for ham som en kappe han omgir seg med og et belte han alltid bærer.
Verse 20
La dette være Herrens lønn for mine anklagere og for dem som taler ondt mot min sjel.
Verse 21
Men du, Herre Gud, grip inn for ditt navns skyld! For din miskunn er god, frels meg!
Verse 22
For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret i meg.
Verse 23
Jeg forsvinner som en skygge når den forlenges, jeg blir kastet bort som en gresshoppe.
Verse 24
Mine knær svikter på grunn av faste, og mitt kjøtt har mistet sin fethet.
Verse 25
Jeg har også blitt til en spott for dem. Når de ser meg, rister de på hodet.
Verse 26
Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din miskunn!
Verse 27
Så skal de vite at dette er din hånd, at du, Herre, har utført det.
Verse 28
La dem forbanne, men du vil velsigne. Når de reiser seg, skal de bli til skamme, men din tjener skal glede seg.
Verse 29
La mine anklagere kle seg i skam, la dem dekke seg med sine egne skamfulle tanker som en kappe.
Verse 30
Jeg vil takke Herren dypt med min munn, og blant de mange vil jeg prise ham.
Verse 31
For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.