En visdomssang av David, skrevet mens han var i hulen;

Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte.

Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.

Når min ånd blir svak, ser du min vei; de har lagt en snare på stien min.

Se til høyre og se; ingen gjenkjenner meg. Jeg føler meg forlatt, uten noen som gir meg beskyttelse.

Jeg roper til deg, Herre; jeg sier: Du er mitt skjul, min beskyttelse i de levendes land.

Hør min klage, for jeg er i dyp nød; redd meg fra dem som forfølger meg, for de er sterkere enn meg.

Før sjelen min ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn; de rettferdige skal samles om meg, for du vil vise meg din godhet.