Til choirleder. En salme eller sang av David.

Jeg ventet tålmodig og aktivt på Herren, og han lyttet til meg og hørte mitt rop.

Han trakk meg opp fra den bråkete grav, ut av den dype leiren. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt faste.

Han la en ny sang i min munn, en lovsang til Gud vår. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren.

Salig er den mannen som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de stolte eller de som lyver.

Herre, min Gud, du har gjort mange underfulle ting og har mange tanker om oss; ingen kan sammenlignes med deg. Om jeg skulle omtale og fortelle dem, er de for mange til å telles.

Offer og gave har du ikke glede av – du har gitt meg evnen til å høre; brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: «Se, jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg.»

Jeg ønsker å følge din vilje, min Gud; din lov er dypt forankret i mitt indre.

Jeg har forkynt din rettferd i den store forsamlingen; se, jeg holder ikke mine lepper lukket, Herre, du vet det.

Jeg har ikke skjult din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har talt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke holdt tilbake din godhet og sannhet foran den store forsamlingen.

Herre, du vil ikke holde tilbake din barmhjertighet mot meg; la din godhet og sannhet alltid omgi meg.

For utallige ulykker omringer meg; mine synder har tatt meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på hodet mitt, og mitt hjerte svikter.

Herre, skynd deg å redde meg; Herre, kom raskt til min hjelp.

La dem bli til skamme og hån, alle som søker å ta livet mitt. La dem bli drevet tilbake og oppleve skam, de som ønsker min undergang.

La dem bli forferdet over sin egen skam, de som sier til meg: «Se!»

La alle dem som søker deg, fryde seg og glede seg i deg. La dem som elsker din frelse alltid si: «Stor er Herren!»

Men jeg er fattig og trengende; Herre, du tenker på meg. Du er min hjelper og min frelser; min Gud, vent ikke!