En salme av Asaf. Gud Herren har talt og kalt jorden, fra solens oppgang til dens nedgang.

Fra Sion, perfekt i skjønnhet, viser Gud seg.

Vår Gud kommer, og han forblir ikke stille. En ild fortærer foran ham, og omkring ham stormer det kraftig.

Han kaller på himlene der oppe og på jorden for å dømme sitt folk.

«Samle mine trofaste, de som har inngått pakt med meg ved offer.»

Himmelen forkynner hans rettferdighet, for han som er dommer. Sela.

«Hør, mitt folk, og la meg tale; Israel, la meg vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.»

«Jeg irettesetter deg ikke for dine ofre eller for dine brennoffer, som alltid er foran meg.»

«Jeg tar ikke okser fra ditt hus eller geiter fra dine innhegninger.»

«For alle skogens dyr er mine, dyrene på fjellenes tusen.»

«Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og alt som lever på marken, tilhører meg.»

«Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for jorden og alt som fyller den, er mitt.»

«Skal jeg spise kjøtt av okser eller drikke blod av geiter?»

«Ofre takk til Gud, og hold de løftene du har gitt til Den Høyeste.»

«Påkall meg på nødens dag; jeg skal utfri deg, og du skal ære meg.»

Men til den onde sier Gud: «Hva har du med å forkynne mine lover eller ta min pakt i din munn?»

«Du hater undervisning og kaster mine ord bak deg.»

«Når du ser en tyv, slår du deg sammen med ham, og med ekteskapsbrytere deler du din skjebne.»

«Din munn slipper ondskap løs, og din tunge spinner bedrag.»

«Du sitter og baktaler din bror, og baktaler din mors sønn.»

«Slik har du gjort, og jeg har tiet; du trodde jeg var som deg. Men jeg vil refse deg og stille det frem for dine øyne.»

Vurder dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten at noen kan redde.

Den som ofrer takk, ærer meg, og den som følger den rette vei, skal jeg la se Guds frelse.