For lederen. Til melodien 'Den stille duen', en miktam av David, da filistrene grep ham i Gat.

Vær meg nådig, Gud, for mennesker truer meg; hele dagen presser de meg.

Mine fiender forfølger meg hele dagen; mange kjemper mot meg.

Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg, Herre.

I Gud, som jeg lovpriser, i Gud har jeg tillit, jeg vil ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?

Hele dagen forvansker de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

De samler seg, de lurer, og de overvåker mine skritt, som om de venter på at jeg skal falle.

På grunn av deres ondskap vil du straffe dem; i din vrede, Gud, kom ned over folkene!

Du har telt mine utvandringer, samle mine tårer i din krukke; er de ikke skrevet ned i din bok?

Da skal mine fiender trekke seg tilbake, når jeg roper; dette vet jeg: Gud er med meg.

I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg lovprise.

I Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?

Gud, jeg vil oppfylle de løftene jeg har gitt deg. Jeg vil gi deg takkoffer.

For du har reddet min sjel fra døden og mine føtter fra å falle, så jeg kan vandre foran Gud i livets lys.