En salme av David, da han var i ørkenen i Judea.

Gud, du er min Gud; tidlig søker jeg deg.

Slik har jeg sett deg i helligdommen og opplevd din styrke og herlighet.

For din kjærlighet er bedre enn livet; derfor skal mine lepper prise deg.

Slik vil jeg velsigne deg hele mitt liv, og i ditt navn vil jeg løfte mine hender.

Min sjel skal mettes som med det beste av fetet, og med jublende lepper skal min munn prise deg.

Når jeg minnes deg på mitt leie, mediterer jeg på deg gjennom nattevaktene.

For du har vært min hjelp, og jeg synger av glede under skyggen av dine vinger.

Min sjel holder seg nært til deg; din høyre hånd støtter meg.

Men de som søker å ødelegge min sjel, de skal gå ned i dypet av jorden.

De skal falle for sverdets makt og bli bytte for villhunder.

Men kongen skal glede seg i Gud; alle som sverger ved ham, skal rose seg, for løgnernes munn skal bli stengt.