Til sangmesteren. En salme skrevet av David.

Til deg, Gud, hører vår lovprisning hjemme i Sion, og til deg skal løftene bli oppfylt.

Du som hører bønn, til deg skal alle mennesker komme.

Mine synder er mange, men du tilgir dem med din nåde.

Salig er den du velger ut og lar komme nær for å bo i dine forgårder. Vi skal mettes med det gode fra ditt hus, ditt hellige tempel.

Med dine mektige gjerninger svarer du oss, vår frelses Gud, du som gir håp til alle på jorden, også de som bor i fjerne hav.

Du som grunnlegger fjellene med din kraft, du som er ombeltet med styrke.

Du som stiller havets brenninger, bølgenes opprør og folks uro.

De som bor ved jordens ender, frykter dine under. Du gir glede ved morgenens og kveldens frembrudd.

Du ser til jorden, vanner den og gjør den fruktbar. Din elv er fylt med vann; du sørger for avlingen og gir liv.

Du vanner dens furer, jevner dens ujevnheter, myker den opp med regnskurer og velsigner veksten.

Du kroner året med din godhet, og stiene dine renner over av rikdom.

Beitemarkene drypper, og fjellene jubler av glede.

Markene er kledd med sauer, og dalene er fylt med korn; de roper av glede, ja, de synger.