En salme av Asaf. Gud er virkelig god mot Israel, mot dem som har et rent hjerte.

Men mine føtter var nesten på vei til å snuble; mine skritt var nesten ute av kontroll.

For jeg var misunnelig på de ugudelige, da jeg så deres fred og trygghet.

For de lider ikke noe i døden, og de er sterke og sunne.

De lider ikke som andre mennesker, og de blir ikke plaget på samme måte.

Derfor omfavner de sin stolthet som en kappe; vold følger dem som en skygge.

De er mette og får alltid mer enn de kunne ønske.

De taler med forakt og er arrogant; de fremmer undertrykkelse fra sine høye posisjoner.

Deres munn forherliger himmelen, og deres tungers tale vandrer over jorden.

Derfor sier folk om dem, 'De ser ut til å ha det bra', og de tar alt for gitt.

Og de sier, 'Hvordan kan Gud vite? Har Den Høyeste virkelig innsyn i dette?'

Se, disse er de ugudelige; de er alltid i fred og vokser i rikdom.

Sannelig, forgjeves har jeg strevd for å holde mitt hjerte rent og vasket mine hender i uskyld.

For jeg har vært plaget hele dagen, og har blitt straffet hver morgen.

Hvis jeg hadde sagt, 'Jeg skal snakke slik', ville jeg ha vært en forræder mot de yngre.

Men da jeg forsøkte å forstå dette, føltes det som en umulig oppgave.

Inntil jeg gikk inn i tempelet til Gud, og forstod deres endelikt.

Sannelig, du setter dem på glatte steder; du lar dem falle ned i ruin.

Hvor brått faller de til ruiner! De blir utslettet, ødelagt av redsler.

Som en drøm når man våkner, Herre, når du reiser deg, vil du avsløre deres falske trygghet.

Når mitt hjerte ble bittert, og jeg følte dyp smerte i indre deler,

var jeg dum og visste ingenting; jeg var som et dyr overfor deg.

Likevel er jeg alltid nær deg; du har grepet min hånd.

Du leder meg med ditt råd, og så vil du ta meg opp til din herlighet.

Hvem har jeg i himmelen uten deg? Og når jeg er med deg, har jeg ingen glede på jorden.

Selv om min kropp og mitt hjerte svikter, er Gud min klippe og min del for evig.

For se, de som er langt borte fra deg skal gå til grunne; du vil la hver som svikter deg gå til grunne.

Men for meg er det godt å komme nær Gud; jeg har gjort Herren Gud til min tilflukt, for å forkynne alle dine gjerninger.