I de dager da dommerne regjerte, var det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bosette seg i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.

Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var et Efraimit fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og slo seg ned der.

Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.

De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.

Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.

Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.

Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.

Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.

Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

De sa til henne: «Nei, vi ønsker å bli med deg til ditt folk.»

Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»

Vend tilbake, mine døtre! Gå, for jeg er for gammel til å gifte meg. Selv om jeg tenkte at jeg fortsatt har håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og fødte sønner,

skulle dere da vente til de blir voksne? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre. Det er enda mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg hardt.»

Da gråt de igjen kraftig. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut festet grepet om henne.

Noomi sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»

Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»

Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.

Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

Hun svarte dem: «Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet mitt meget bittert.

Jeg dro ut full, men Herren har ført meg tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi? Siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har ført ulykker over meg.»

Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, den moabittiske svigerdatteren hennes, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av innhøstingen.