Naomi hadde en nær slektning på sin avdøde manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie. Hans navn var Boas.

Rut moabittinnen sa til Naomi: 'La meg gå ut på markene for å samle aks etter dem som viser meg velvilje.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'

Så gikk hun av sted, kom til en åker og begynte å samle aks etter høstfolkene. Det viste seg at det var på den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

Boas kom nå fra Betlehem og hilste høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'

Boas spurte sin tjenestegutt, som var satt over høstfolkene: 'Hvem er denne unge kvinnen som samler aks her?'

Tjenestegutten, som var over høstfolkene, svarte: 'Hun er en moabittisk kvinne som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'

Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'

Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'

Se hvilken åker de høster på og følg etter dem. Jeg har sagt til tjenerne at de ikke må røre deg. Hvis du blir tørst, så gå til vannkrukkene og drikk det tjenerne har fylt opp.'

Rut bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du vil legge merke til meg som er en fremmed?'

Boas svarte henne: 'Alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, er blitt fortalt meg, hvordan du forlot din far og mor og ditt hjemland og dro til et folk som du ikke kjente.'

Måtte Herren belønne din gjerning og gi deg full lønn fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du er kommet for å søke ly.'

Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg med vennlige ord og talt varmt til din tjenerinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestejenter.'

På måltidstid sa Boas til henne: 'Kom hit, og spis av brødet og dypp biten din i eddiken.' Så satte hun seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.

Da hun reiste seg for å samle mer aks, ga Boas sine tjenestegutter ordre og sa: 'La henne også samle aks mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.'

Og la også noen aks ligge igjen i kornbåndene, slik at hun kan samle dem opp, og si ikke et ondt ord til henne.'

Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.

Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde samlet. Rut tok også fram det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett, og ga det til Naomi.

Svigermoren spurte henne: 'Hvor har du samlet aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har brydd seg om deg!' Så fortalte Rut svigermoren sin hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Mannen som jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.'

Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han bli velsignet av Herren, han som ikke har sluttet å vise sin godhet både mot de levende og mot de døde!'

Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Hold deg til folket mitt helt til innhøstingen er over.'

Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Ja, min datter, det er godt at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen skal volde deg noe på en annen åker.'

Så holdt Rut seg til Boas' tjenestepiker og samlet aks til bygginnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.