Verse 1
Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
Verse 2
Er ikke Boaz, vår slektning, som du har vært sammen med hans unge kvinnelige arbeidere, nå på vei for å trøske byggkornet sitt i natt?
Verse 3
Vask deg derfor, smør deg med olje, ta på deg fine klær og dra ned til treskeplassen. Men ikke vis deg for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
Verse 4
Når han legger seg, merk deg hvor han ligger. Gå dit, løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Så vil han vise deg hva du skal gjøre."
Verse 5
Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
Verse 6
Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt.
Verse 7
Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Verse 8
Midt på natten ble mannen urolig og snudde seg. Da så han en kvinne som lå ved føttene hans.
Verse 9
Han spurte: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre dækslet over min tjenestekvinne, for du er min gjenløser."
Verse 10
Han sa: "Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større troskap nå enn før, ved ikke å løpe etter unge menn, enten de er rike eller fattige."
Verse 11
Og nå, min datter, frykt ikke. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en hederlig kvinne.
Verse 12
Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
Verse 13
Bli her i natt, og om morgenen, hvis han vil løse deg ut, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, så vil jeg løse deg ut, så sant Herren lever. Ligg her til det blir morgen."
Verse 14
Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."
Verse 15
Han sa: "Gi meg kappen du har på, og hold den frem." Da hun holdt den ut, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk hun tilbake til byen.
Verse 16
Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
Verse 17
Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
Verse 18
Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."