Dette er Sangenes Sang, et vakkert dikt av Salomo.

La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.

Dine dufter er gode; ditt navn er som olje som helles ut. Derfor elsker jomfruene deg.

Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.

Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.

Ikke se på meg fordi jeg er solbrent; solen har gjort meg mørkere. Brødrene mine ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke passet.

Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?

Hvis du ikke vet det, vakre kvinne, gå etter sporene av flokken og ta vare på geitekillingene dine ved gjeterens telt.

Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med hoppen som drar Faraos vogner.

Dine kinn er vakre med smykker, din hals med perlekjeder.

Vi vil lage vakre kjeder til deg av gull med sølvinnlegg.

Når kongen sitter ved sitt bord, sprer min nardus duft.

Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.

Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.

Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.

Se, du er vakker, min elskede, ja, skjønn, og sengen vår er kledd i frodige grønne farger.

Bjelker av sedertre er taket i husene våre, og våre takbjelker er av sypress.