Verse 1
Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal bli delt midt iblant deg.
Verse 2
Jeg skal samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli erobret, husene skal bli plyndret, og kvinnene skal bli utsatt for vold. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal bli igjen i byen.
Verse 3
Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse folkeslagene, i en intens strid.
Verse 4
På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger mot øst for Jerusalem. Oljeberget skal revne i to, fra øst til vest, og danne en veldig stor dal. Halvparten av fjellet skal flytte seg mot nord, og den andre halvparten mot sør.
Verse 5
Dere skal flykte gjennom dalen, for dalen strekker seg helt til Asal. Dere skal flykte slik dere gjorde under jordskjelvet på kong Ussias tid i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
Verse 6
På den dagen skal det være mørkt; det skal ikke være lys.
Verse 7
Det skal være en enestående dag, kjent for Herren, verken dag eller natt, men om kvelden skal det være lys.
Verse 8
På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, halvparten mot Det Døde Hav og halvparten mot Middelhavet, sommer som vinter.
Verse 9
Herren skal være konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én, og hans navn ett.
Verse 10
Hele landet skal bli som åpne sletter fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Men Jerusalem skal heves og forbli på sitt sted, fra Benjamins port til den første port, til hjørneporten og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser. Dette vil forandre byens geografi betydelig.
Verse 11
De skal bo i det, og forbannelse skal ikke eksistere mer; Jerusalem skal være trygt i Guds nærvær.
Verse 12
Dette er plagen som Herren skal påføre alle folkene som har angrepet Jerusalem: Deres legemer skal brytes ned mens de står, og deres øyne skal visne, og deres tunger skal lammes; dette er en alvorlig dom.
Verse 13
På den dagen skal det komme en stor forvirring fra Herren blant dem, og de skal gripe hverandre i panikk; hver mann skal heve hånden mot sin nabo.
Verse 14
Også Juda skal kjempe i Jerusalem, og rikdommen fra alle folkene rundt skal samles, gull, sølv og klær i mengder.
Verse 15
Plagen skal også ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle dyr i leirene deres; de skal rammes på samme måte som menneskene.
Verse 16
De som blir igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren, hærskarenes Gud, og feire løvhyttefesten.
Verse 17
Hvis noen av jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren, hærskarenes Gud, vil de ikke få regn.
Verse 18
Hvis egypternes slekt ikke drar opp og kommer, vil det heller ikke falle regn over dem, men den plagen som Herren skal la ramme folkene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
Verse 19
Dette skal være straffen for Egypt og straffen for alle folkene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
Verse 20
På den dagen skal det stå på hestenes bjeller: Hellig for Herren. Karrene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret.
Verse 21
Hver gryte i Jerusalem og Juda skal være hellig for Herren, hærskarenes Gud. Alle som ofrer skal komme og ta av dem for å bruke dem, og koke i dem. På den dagen skal det ikke lenger være folk utenfor Guds hus.