Så la en mann regne oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.

Videre kreves det av forvaltere at en mann finnes trofast.

Men for meg er det en ubetydelig ting at jeg skal dømmes av dere eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke meg selv.

For jeg vet ikke noe mot meg selv, men jeg er ikke derved rettferdiggjort: men han som dømmer meg, er Herren.

Derfor, døm ikke noe før tiden, inntil Herren kommer, som både vil bringe til lys de skjulte ting i mørket og åpenbare hjertenes råd: og da skal hver mann få sin ros av Gud.

Og disse ting, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære i oss ikke å tenke over det som er skrevet, at ingen av dere er oppblåst for en mot en annen.

For hvem skiller deg fra en annen? Og hva har du som du ikke har mottatt? Men hvis du har mottatt det, hvorfor roser du deg som om du ikke hadde mottatt det?

Nå er dere mette, nå er dere rike, dere har hersket som konger uten oss: og jeg skulle ønske dere virkelig hersket, så vi også kunne herske med dere.

For jeg mener at Gud har satt oss apostler sist, som folk dømt til døden: for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktede.

Inntil denne stund både hungrer og tørster vi, vi mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bopel;

og vi arbeider, mens vi arbeider med våre egne hender: når vi blir spottet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det;

når vi blir hånet, forman vi: vi er blitt som søpla i verden, som allment avskum til denne dag.

Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.

For selv om dere har ti tusen lærere i Kristus, så har dere likevel ikke mange fedre: for i Kristus Jesus har jeg avlet dere gjennom evangeliet.

Derfor formaner jeg dere, bli mine etterfølgere.

Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, som er min elskede og trofaste sønn i Herren, som vil minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Noen har blitt oppblåste, som om jeg ikke ville komme til dere.

Men jeg vil komme til dere snart, hvis Herren vil, og vil se ikke talen til de oppblåste, men kraften.

For Guds rike ligger ikke i ord, men i kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller med kjærlighet og i en ånd av saktmodighet?