Verse 1
Nå til de tingene dere skrev til meg: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
Verse 2
Men for å unngå utukt, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
Verse 3
La mannen gi sin kone den skyldige velvilje: og likeså også konen til mannen.
Verse 4
Konens kropp er ikke hennes egen, men mannens: og likeså også mannens kropp er ikke hans egen, men konens.
Verse 5
Frarøv ikke hverandre, unntatt det er med samtykke for en tid, for at dere kan bruke tiden til faste og bønn; og kom sammen igjen, så Satan ikke frister dere for deres mangel på selvkontroll.
Verse 6
Men dette sier jeg som tillatelse, ikke som befaling.
Verse 7
For jeg skulle ønske at alle mennesker var slik som jeg selv. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en på denne måten og en annen på den måten.
Verse 8
Derfor sier jeg til de ugifte og til enker, det er godt for dem om de forblir som jeg er.
Verse 9
Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg: for det er bedre å gifte seg enn å brenne.
Verse 10
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann:
Verse 11
Men om hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke en mann forlate sin kone.
Verse 12
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
Verse 13
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Verse 14
For den vantro ektemannen blir helliget ved hustruen, og den vantro hustruen blir helliget ved ektemannen. Ellers var deres barn urene, men nå er de hellige.
Verse 15
Men hvis den vantro vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Verse 16
For hva vet du, hustru, om du vil frelse din ektemann? Eller hvordan vet du, ektemann, om du vil frelse din hustru?
Verse 17
Men som Gud har tildelt enhver, som Herren har kalt enhver, så skal han vandre. Og slik ordner jeg det i alle menighetene.
Verse 18
Ble noen kalt da han var omskåret? La ham ikke bli uomskåret. Ble noen kalt da han var uomskåret? La ham ikke bli omskåret.
Verse 19
Omskjærelse betyr ingenting, og uomskjærelse betyr ingenting; men å holde Guds bud.
Verse 20
La enhver bli i det kallet han ble kalt.
Verse 21
Ble du kalt som trell? Bry deg ikke om det. Men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Verse 22
For den som er kalt i Herren som trell, er Herrens frigjorte. Likeledes er også den som er kalt som fri, Kristi trell.
Verse 23
Dere er kjøpt for en pris. Bli ikke menneskers treller.
Verse 24
Brødre, la enhver bli i det kallet han ble kalt i, hos Gud.
Verse 25
Når det gjelder jomfruene, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir råd som en som har mottatt nåde fra Herren til å være trofast.
Verse 26
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nærværende nød, at det er godt for en mann å forbli slik han er.
Verse 27
Er du bundet til en hustru? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en hustru? Søk ikke hustru.
Verse 28
Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike skal få trengsel i kjødet, og jeg sparer dere.
Verse 29
Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort: det gjenstår, at de som har koner skal være som om de ikke hadde noen;
Verse 30
og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; og de som kjøper, som om de ikke eide;
Verse 31
og de som bruker denne verden, som ikke misbruker den: for skikkelsen av denne verden forgår.
Verse 32
Men jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om tingene som tilhører Herren, hvordan han kan behage Herren;
Verse 33
men den som er gift, bryr seg om tingene som er av verden, hvordan han kan behage sin kone. Det er forskjell mellom en kone og en jomfru.
Verse 34
Den ugifte kvinnen bryr seg om tingene som tilhører Herren, for å være hellig både i kropp og ånd: men hun som er gift, bryr seg om tingene som er av verden, hvordan hun kan behage sin mann.
Verse 35
Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å kaste en snare over dere, men for det som er passende, og at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.
Verse 36
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis henne alder er forbi, og behovet krever det, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
Verse 37
Likevel står han som fast i sitt hjerte, og har ingen nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har så bestemte i sitt hjerte at han vil beholde sin jomfru, gjør godt.
Verse 38
Så da, han som gir henne i ekteskap gjør godt; men han som ikke gir henne i ekteskap gjør bedre.
Verse 39
En kone er bundet ved loven så lenge hennes ektemann lever; men hvis hennes ektemann er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
Verse 40
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min dom: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.