Angående mat som er ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap oppblåser, men kjærlighet bygger opp.

Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.

Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.

Når det gjelder å spise de ting som er ofret til avguder, så vet vi at en avgud er ingenting i verden, og at det er ingen annen Gud enn én.

For selv om det finnes de som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden (som det er mange guder og mange herrer),

men for oss er det kun én Gud, Faderen, av hvem alle ting er, og vi i ham; og én Herre Jesus Kristus, ved hvem alle ting er, og vi ved ham.

Men ikke alle har denne kunnskapen: for noen med samvittighet av avguden inntil denne time, spiser det som blir ofret til en avgud; og deres svake samvittighet blir besudlet.

Men mat anbefaler oss ikke til Gud: for verken om vi spiser, er vi bedre; eller om vi ikke spiser, er vi verre.

Men ta dere i akt at denne friheten deres ikke på noen måte blir til snublestein for de svake.

For om noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, skal ikke samvittigheten til den som er svak bli oppmuntret til å spise ting som ofres til avguder;

Og gjennom din kunnskap skal den svake bror gå til grunne, for hvem Kristus døde?

Men når dere synder slik mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.

Derfor, om mat får min bror til å snuble, vil jeg aldri spise kjøtt, så jeg ikke får min bror til å snuble.