Da Davids dager nærmet seg for å dø, befalte han sin sønn Salomo med et alvorlig ord:

«Jeg går veien til alle mennesker; vær sterk og handle med ansvar som en mann!»

«Hold fast på Herrens bud, din Gud. Følg hans veier og overhold hans lover, hans befalinger, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, som det står skrevet i Moseloven. Da vil du oppleve fremgang i alt du gjør og overalt du går.»

«Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg: Hvis dine etterkommere følger sin vei og vandrer trofast for meg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en av dine etterkommere på Israels trone.»

«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»

«Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»

«Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»

«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»

«Men nå, straff ham ikke uten grunn, for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår falle ned i dødsriket med blod.»

David sovnet med sine fedre og ble begravet i Davids by.

David regjerte over Israel i førti år; sju av dem regjerte han i Hebron, og tretti-tre år regjerte han i Jerusalem.

Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble solid etablert.

Adonija, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du med fred?» Han svarte: «Ja, med fred.»

Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»

Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»

Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke. Hun sa: «Si det!»

Så han sa: «Si til kong Salomo at han ikke skal avvise deg, og å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone.»

Batseba sa: «Godt, jeg vil snakke med kongen om deg.»

Så gikk Batseba til kong Salomo for å snakke med ham om Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, og satte seg så på sin trone. Han stilte en trone for sin mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.

Hun sa: «Jeg vil be deg om en liten bønn; avvis meg ikke.» Kongen svarte: «Be, mor, for jeg vil ikke avvise deg.»

Hun sa: «La Abisjag fra Sjunem bli gitt som kone til din bror Adonija.»

Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem til Adonija? Be heller om kongedømmet for ham – han er jo min eldre bror – ja, for ham, for Abjatar, presten, og for Joab, Serujas sønn.»

Da sverget kong Salomo ved Herren: «Måtte Gud straffe meg hardt hvis Adonija ikke har sagt dette med henblikk på sitt eget liv.»

Nå, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone og som har bygget et hus for meg som han lovte, i dag skal Adonija dø.»

Kong Salomo sendte Benaja, Jehojadas sønn, som slo ham i hjel.

Til Abjatar, presten, sa kongen: «Gå til Anatot, til din eiendom. Du fortjener døden, men jeg vil ikke drepe deg nå fordi du bar Herrens ark for Gud for min far David og fordi du deltok i alle de motgangene min far gikk gjennom.»

Så avsatte Salomo Abjatar fra å være Herrens prest, og dermed oppfylte han Herrens ord angående Elis hus i Shilo.

Nå, da nyheten kom til Joab – for Joab hadde fulgt Adonija, men ikke Absalom – flyktet han til Herrens telt og grep tak i alterets horn.

Kongen fikk beskjed om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Så sendte Salomo Benaja, Jehojadas sønn, med beskjeden: «Gå så bli med ham!»

Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»

Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»

Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham selv, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.

Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og hans etterkommeres hoder for alltid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal Herrens fred være til evig tid.

Så dro Benaja, Jehojadas sønn, opp og angrep og drepte ham. Han ble begravet ved sitt hus i ørkenen.

Kongen satte Benaja, Jehojadas sønn, i hans sted over hæren. Kongen satte også Sadok, presten, i stedet for Abjatar.

Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; ikke dra noe sted fra.

På den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»

Sjimi svarte kongen: «Godt! Som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre.» Så bodde Sjimi i Jerusalem i lang tid.

Men etter tre år rømte to slaver fra Sjimi til Akisj, sønnen til Maaka, kongen av Gat. Sjimi fikk vite at slavene hans var i Gat.

Sjimi sto opp, salte sitt esel og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi reiste av sted og brakte slavene tilbake fra Gat.

Salomo fikk høre at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake.

Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'

Kongen sa også til Sjimi: «Husker du ikke at jeg sverget til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'

Kongen sa også til Sjimi: «Du vet i ditt eget hjerte alt det onde du har gjort mot min far David. Derfor vil Herren bringe din ondskap tilbake på ditt hode.

Men kong Salomo vil være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn for alltid.

Så gav kongen befaling til Benaja, Jehojadas sønn; han gikk ut og slo Sjimi i hjel. Dermed ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.