Etter disse hendelsene hadde Nabot fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, som lå rett ved Akabs hus, kongen av Samaria.

Akab snakket med Nabot og sa: 'Gi meg vingården din, så jeg kan bruke den som grønnsakshage, fordi den ligger nær huset mitt. Jeg kan bytte med en bedre vingård, eller hvis du ønsker det, kan jeg betale deg for den.'

Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'

Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.

Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'

Han svarte henne: 'Jeg snakket med Nabot fra Jisre'el og sa: Gi meg vingården din for penger, eller hvis du ønsker det, kan jeg bytte den til deg med en annen vingård. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'

Jesabel, kona hans, sa til ham: 'Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis, og vær fornøyd. Jeg skal ordne slik at du får Nabots vingård fra Jisre'el.'

Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.

I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'

Sett to menn med dårlig rykte foran ham som kan vitne mot ham og si: 'Du har foraktet Gud og kongen.' Deretter skal dere føre ham ut og steine ham til døde.

Innbyggerne i byen, de eldste og lederne som Jesabel hadde sendt brevet til, gjorde som det sto i brevet hun hadde skrevet til dem.

De ropte ut en faste og satte Nabot fremfor folket.

Deretter kom de to mennene og satte seg foran ham. De vitnet mot Nabot foran folket og sa: 'Nabot foraktet Gud og kongen.' Så førte de ham utenfor byen og steinet ham til døde.

Deretter sendte de beskjed til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og død.'

Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta Nabots vingård fra Jisre'el; han nektet å gi den til deg, og nå er Nabot død.'

Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og gikk ned til Nabots vingård for å ta den i eie.

Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:

Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Nabots vingård; han har dratt dit for å ta den.

Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og tatt det? Og si også: 'Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'

Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'

Så sier Herren: 'Se, jeg vil føre ulykke over deg og utslette etterkommerne dine; jeg vil utrydde alle mennene dine i Israel.'

Jeg vil gjøre huset ditt som huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og som huset til Baesa, sønn av Ahia, fordi du har provosert meg til vrede og fått Israel til å synde.'

Og angående Jesabel har Herren sagt: 'Hundene skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.'

Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise; den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.'

Det var ingen som var lik Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi kona hans, Jesabel, oppmuntret ham.

Han handlet avskyelig ved å følge avgudene, slik amarittene gjorde, de som Herren drev ut for israelittene.

Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.

Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:

Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for mitt ansikt? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke bringe ulykke i hans dager; men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.