De sa til David: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer kornlagrene.»

David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»

Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»

David spurte igjen Herren, og Herren svarte ham: «Stå opp og dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»

Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, førte bort deres kveg og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.

Da Ebjatar, sønn av Akimelek, flyktet til David i Ke'ila, kom han ned med efoden i hånden.

Saul fikk vite at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har lukket seg inne i en by med porter og bommer.»

Saul kalte sammen hele hæren til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og mennene hans.

David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, og han sa til prest Ebjatar: «Ta med efoden hit.»

David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»

Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»

David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»

Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.

David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.

Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»

Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.

Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakila, som ligger sør for Jeshimon?

Kongen, når du vil komme ned, kom da ned. Det er vår oppgave å overgi ham i kongens hånd.»

Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har hatt medynk med meg.

Gå nå og gjør forberedelser. Finn ut hvor han har sitt tilhold og hvem som har sett ham der. For det har blitt sagt til meg at han er veldig liste.

Finn ut av alle skjulestedene der han kan gjemme seg, og kom tilbake til meg med pålitelige opplysninger. Så skal jeg dra med dere, og hvis han er i landet, vil jeg undersøke ham blant alle Judas tusener.»

Så dro de avsted til Zif før Saul. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabaen sør for Jeshimon.

Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og det ble fortalt David, så han dro ned til klippen og oppholdt seg i ørkenen Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen Maon.

Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.

Men det kom en budbringer til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har falt inn i landet.»

Så vendte Saul tilbake fra å forfølge David og dro mot filisterne. Derfor kalte de stedet Selah-hammahlekoth.