Amasja ble konge i en alder av tjuefem år og regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor var Joaddan, fra Jerusalem.

Han handlet rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.

Da kongeriket under hans styre var sterkt, befalte han å drepe de som hadde drept hans far, kongen.

Men han drepte ikke deres barn, i samsvar med det som står skrevet i Mose lovbok hvor Herren pålegger: 'Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre; hver skal dø for sin egen synd.'

Amasja samlet Juda og organiserte dem etter familier, med tusen- og hundreledere som ansvarlige for hele Juda og Benjamin. Han registrerte alle de som var tjue år og eldre, og fant tre hundre tusen utvalgte menn, skikket for krig, bevæpnet med lanse og skjold.

Han leide også hundre tusen dyktige krigere fra Israel for hundre talenter sølv.

Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'

Hvis du drar med dem, vær sterk for slaget, men Gud vil sørge for at du faller for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og å la deg mislykkes.'

Amasja spurte Guds mann: 'Hva skjer med de hundre talentene jeg har betalt for Israels hær?' Guds mann svarte: 'Herren kan gi deg mye mer enn dette.'

Så Amasja avskjediget troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende tilbake til sitt hjem. De ble veldig sinte på Juda og returnerte hjem i stor vrede.

Amasja styrket seg og ledet sitt folk til Saltdalen, hvor han drepte ti tusen av Seirs etterkommere.

Judas menn fanget ti tusen av dem levende, førte dem til toppen av en klippe og kastet dem ned derfra, slik at de alle ble knust.

Men troppene som Amasja hadde sendt tilbake, og som ikke fikk dra i krig med ham, plyndret byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen av dem og tok stort bytte.

Etter at Amasja kom tilbake fra å ha slått edomittene, brakte han med seg Seirs guder og satte dem opp som sine egne. Han tilbad dem og brente røkelse for dem.

Herrens vrede ble derfor opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'

Mens profeten talte, svarte kongen: 'Har vi gjort deg til rådgiver for kongen? Stopp! Hvorfor skal du dø?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'

Så rådførte Amasja seg med sitt råd og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'

Joasj, kongen i Israel, sendte tilbake til Amasja, kongen i Juda, og sa: 'Tornbusken på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til ekte. Men en vildkatt på Libanon gikk forbi og trampet ned tornbusken.

Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'

Men Amasja ville ikke lytte, for dette var fra Gud, for at de skulle bli overgitt til fienden, fordi de hadde søkt Edoms guder.

Joasj, kongen i Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh, i Juda.

Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.

Joasj, kongen i Israel, fanget Amasja, kongen i Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, i Bet-Shemesh, og brakte ham til Jerusalem. Han brøt ned en del av Jerusalems mur som var fire hundre alen lang, fra Efraim-porten til hjørneporten.

Han tok med seg alt gull og sølv, og alle karene som ble funnet i Guds hus, under tilsyn av Obed-Edom, samt kongens skatter, og reiste tilbake til Samaria.

Amasja, sønn av Joasj, kongen i Juda, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahaz, kongen i Israel, døde.

Resten av Amasjas historie, fra første til siste, er ikke skrevet i boken om kongene i Juda og Israel?

Fra den tid Amasja forlot Herren, ble det konspirasjoner mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.

De brakte ham tilbake på hester og begravde ham sammen med hans fedre i Juda.