Hiskia begynte å regjere da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i tjue ni år i Jerusalem. Hans mors navn var Abia, datter av Zekarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans stamfar David hadde gjort.

I løpet av det første året av sitt styre, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og reparerte dem.

Han førte inn prestene og levittene og samlet dem på den østlige gårdsplassen.

Han sa til dem: «Hør på meg, levitter! Nå må dere hellige dere selv og hellige hus for Herren, deres fedres Gud. Fjern alt som er urent fra helligdommen.»

For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De forlot ham og vendte sine ansikter bort fra Herrens hus; de snudde ryggen til.

De lukket dørene til forhallen, slukket lampene, og de brakte ikke røkelse og barneoffer i helligdommen for Israels Gud.

Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.

Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.

Nå har jeg i hjertet som mål å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for å vende bort hans brennende vrede fra oss.

Mine sønner, vær ikke sløve nå. For Herren har utvalgt dere til å stå foran ham, tjene ham, være hans tjenere, og bringe ofre.

Så sto levittene frem: Mahat, sønn av Amasai, Joel, sønn av Asarja, av Kahats sønner; av Meraris sønner: Kisj, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallel; av gersjonittenes sønner: Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah.

Av Elizafans sønner: Simri og Jeiel; av Asafs sønner: Sakarja og Mattanja.

Av Hemans sønner: Jehuel og Simei; og av Jedutuns sønner: Semaja og Ussiel.

De samlet sine brødre, helliget seg selv, og kom for å rense Herrens hus, slik kongens befaling var, i samsvar med Herrens ord.

Prestene gikk inn i det innerste delene av Herrens hus for å rense det, og de førte ut alle urenhetene de fant i Herrens tempel forgården. Levittene tok imot det for å føre det ut til Kedron-dalen.

De begynte arbeidet på den første dagen i den første måneden, og på den åttende dagen av måneden kom de til Herrens forhall. De fortsatte å rense Herrens hus i åtte dager til, så på den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.

De gikk inn til kong Hiskia og sa: «Vi har renset hele Herrens hus, alteret for brennofferet og alle redskapene, skuebrødsbordet og alle redskapene.

Alle redskapene som kong Akas kastet bort i sin troløshet mens han regjerte, har vi gjort rede og renset. De står nå foran Herrens alter.»

Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens ledere og gikk opp til Herrens hus.

De brakte sju okser, sju værer, sju lam og sju bukkekje som syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda. Han sa til prestene, Arons etterkommere, at de skulle ofre på Herrens alter.

Så slaktet de oksene, og prestene samlet blodet og sprengte det på alteret. Så slaktet de værene og blodet ble sprengt på alteret. Deretter slaktet de lammene og blodet ble sprengt på alteret.

Da førte de syndoffer-bukkene fram foran kongen og forsamlingen, og de la hendene sine på dem.

Deretter slaktet prestene dem og renset alteret med blodet deres, for å gjøre soning for hele Israel. For kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle gjøres for hele Israel.

Han plasserte levittene i Herrens hus med cymbaler, harper og lyres, etter forskriften fra David, kongens seer Gad og profeten Natan. For dette var Herrens befaling gjennom hans profeter.

Levittene stod med Davids musikkinstrumenter, og prestene med trompeter.

Så befalte Hiskia at brennofferet skulle begynne på alteret. Da brennofferet begynte, begynte også sangen for Herren, akkompagnert av trompetene og de instrumentene som ble laget av Israels konge David.

Hele forsamlingen tilba, sangen ljomet og trompetene klang, helt til brennofferet var fullført.

Da ofringen var avsluttet, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.

Kong Hiskia og høvdingene sa så til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovpriste med glede, bøyde seg ned og tilbad.

Hiskia sa da: «Nå har dere innviet dere til Herren. Kom fram og bær fram slaktoffer og takkoffer i Herrens hus.» Så brakte forsamlingen slaktoffer og takkoffer, og alle som var villige i hjertet, brakte brennoffer.

Antallet av brennoffere som forsamlingen brakte, var 70 okser, 100 værer, 200 lam – alt dette som brennoffer for Herren.

Hellige gaver var 600 okser og 3000 sauer og geiter.

Men prestene var for få til å flå alle brennofferene, så deres brødre levittene hjalp dem til arbeidet var fullført, og prestene hadde helliget seg. For levittene var mer omhyggelige med å hellige seg enn prestene.

Det var også mange brennoffere, sammen med fettstykkene fra fredsofferene og drikkofrene som hørte til brennofferet. Dermed ble tjenesten ved Herrens hus gjenopprettet.

Hiskia og hele folket gledet seg over det Gud hadde gjort for folket, for det hadde skjedd så plutselig.