Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,

som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste dem som er i enhver trengsel, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.

For likesom Kristi lidelser er rikelige hos oss, slik er også vår trøst rikelig ved Kristus.

Men om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som er virksom i utholdelsen av de samme lidelsene som vi også lider: eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.

Og vårt håp om dere er fast, vitende at likesom dere er deltakere i lidelsene, slik skal dere også være i trøsten.

For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:

Men vi hadde den dødsdom i oss selv, at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:

Han som fridde oss fra så stor en dødsfare, og gir frihet: i ham håper vi også at han ennå vil sette oss fri;

Siden også dere hjelper sammen ved bønn for oss, for at det gavesgave som er gitt oss ved mange personer, takksigelse må bli gitt ved mange på vår vegne.

For vår ros er dette, at vårt samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har vi handlet i verden, og mer rikelig mot dere.

For vi skriver ikke andre ting til dere, enn hva dere leser eller erkjenner; og jeg håper dere vil erkjenne selv til enden;

Liksom også dere har erkjent oss delvis, at vi er deres ros, liksom også dere er vår på vår Herre Jesu dag.

Og i denne tillit hadde jeg bestemt å komme først til dere, at dere kunne ha en andre gave;

og dra forbi dere til Makedonia, og komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere føres på vei til Judea.

Da jeg altså hadde dette i sinne, handlet jeg da lettsindig? Eller det jeg tenkte å gjøre, tenkte jeg å gjøre etter kjødet, så det skulle være hos meg både ja, ja og nei, nei?

Men som Gud er trofast, vårt ord til dere var ikke ja og nei.

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som er blitt forkynt blant dere ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham er ja.

For så mange som Guds løfter er, i ham er de ja, derfor ved ham også amen, Gud til ære ved oss.

Han som styrker oss sammen med dere i Kristus og har salvet oss, er Gud,

han som også har satt sitt segl på oss og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.

Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.

Ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede; for i troen står dere fast.