Men jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som i deres nærvær er sagtmodig blant dere, men er frimodig mot dere når jeg er fraværende;

og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.

For om vi også vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;

for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å nedrive festninger,

idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

og er rede til å hevne all ulydighet, når først deres lydighet er fullkommen.

Ser I bare på det utvortes? Hvis noen mener om seg selv at han hører Kristus til, da la han først overveie med seg selv at likesom han hører Kristus til, så hører også vi Kristus til.

For om jeg også skulle rose meg noe mere av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, så skulle jeg dog ikke bli til skamme,

forat jeg ikke skal synes å ville forskrekke eder ved brevene.

For hans brev, sier de, er tunge og kraftige; men hans legemlige nærvær er svakt, og hans tale foraktelig.

La sådan en tenke dette, at slik som vi er i ord ved brev når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er nærværende.

For vi våger ikke å gjøre oss lik eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv; men de måler seg ved seg selv og sammenligner seg med seg selv, de er ikke kloke.

Men vi vil ikke rose oss utenfor vårt mål, men etter målet på den regel som Gud har tildelt oss, et mål som når også til dere.

For vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke nådde til dere, for vi er kommet så langt som til dere også i forkynnelsen av Kristi evangelium;

ikke roser vi oss utenfor vårt mål, det vil si på andres arbeid; men vi har håp, når deres tro vokser, å bli forstørret ved dere etter vår regel i overflod,

å forkynne evangeliet i områder bortenfor dere, og ikke å rose oss på en annens regel over ferdige ting.

Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren.

For ikke den som anbefaler seg selv, er godkjent, men den som Herren anbefaler.