Verse 1
Å rose seg tjener ikke til gagn for meg. Men jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
Verse 2
Jeg kjenner en mann i Kristus som for fjorten år siden, enten i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det, ble rykket opp til den tredje himmel.
Verse 3
Og jeg vet at denne mannen, enten i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det,
Verse 4
Hvordan at han ble rykket opp til paradiset og hørte usigelige ord, som det ikke er lov for et menneske å uttale.
Verse 5
Av en slik en vil jeg rose meg, men av meg selv vil jeg ikke rose meg, unntatt i mine svakheter.
Verse 6
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Verse 7
Og for å hindre at jeg skulle bli oppblåst av de rike åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbærer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli oppblåst.
Verse 8
Denne ba jeg Herren om tre ganger at den måtte vike fra meg.
Verse 9
Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft er fullendt i svakhet. Derfor vil jeg med stor glede heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
Verse 10
Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
Verse 11
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Verse 12
For virkelig, tegnene på en apostel ble utført blant dere med stor utholdenhet, i tegn og under og mektige gjerninger.
Verse 13
For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
Verse 14
Se, nå er jeg klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke deres eiendeler, men dere. For barna skal ikke legge opp til foreldre, men foreldrene til barna.
Verse 15
Og jeg vil med glede bruke og bli brukt for deres sjeler; selv om jeg elsker dere mest rikelig, blir jeg elsket mindre.
Verse 16
Men la det så være, jeg var ikke en byrde for dere; likevel, vær smart, jeg fanget dere ved list.
Verse 17
Gjorde jeg vinning på dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
Verse 18
Jeg ba Titus og med ham sendte jeg en bror. Gjorde Titus vinning på dere? Gikk vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme skrittene?
Verse 19
Igjen, tror dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler for Gud i Kristus; men alt, kjære elskede, gjør vi for deres oppbyggelse.
Verse 20
For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og at jeg skal finnes for dere slik dere ikke ønsker; og jeg frykter at det vil være strid, misunnelse, vrede, kiv, baktalelse, hvisking, stolthet, og opprør.
Verse 21
At når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg skal sørge over mange som har syndet før og ikke omvendte seg fra sin urenhet, hor og løsaktighet, som de har gjort.