Men jeg besluttet dette hos meg selv, at jeg ikke ville komme igjen til dere med sorg.

For om jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som gjør meg glad, uten den samme som blir gjort sorgfull av meg?

Og dette skrev jeg samme stund til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg av dem jeg skulle ha glede av; idet jeg har tillit til dere alle, at min glede er alles glede.

For med stor trengsel og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg i overmåte har til dere.

Men om noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men for en del – for ikke å si for meget – dere alle.

Det er nok for ham at han har fått denne straffen av de fleste.

Så dere heller tvert imot bør tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.

Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.

For også derfor skrev jeg til dere, for at jeg kunne få vite hvordan dere står til prøve, om dere er lydige i alt.

Den som dere tilgir noe, tilgir også jeg; for dersom jeg har tilgitt noe, har jeg gjort det for dere, i Kristi åsyn.

For at Satan ikke skal få overtaket over oss; for hans tanker er vi ikke uvitende om.

Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,

hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så jeg tok avskjed med dem og dro til Makedonia.

Men Gud være takk, som alltid lar oss triumfere i Kristus, og ved oss sprer duften av sin kunnskap på alle steder.

For vi er en Kristi vellukt for Gud, blant de som blir frelst og blant de som går fortapt.

For de ene er vi en duft av død til død; for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er i stand til dette?

For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord; men som i oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus for Guds åsyn.