Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen andre, anbefalingsbrev til dere, eller fra dere?

Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

Det blir åpenbart at dere er Kristi brev, som har blitt utført av oss, ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på hjerter av kjød.

En slik tillit har vi gjennom Kristus til Gud.

Ikke at vi er tilstrekkelige i oss selv til å tenke ut noe som fra oss selv; men vår tilstrekkelighet er fra Gud;

som også har gjort oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt; ikke av bokstaven, men av Ånden: for bokstaven slår ihjel, men Ånden gir liv.

Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:

hvordan skal ikke da Åndens tjeneste være mye herligere?

For hvis fordømmelsens tjeneste er herlig, mye mere overflommende i herlighet er rettferdighetens tjeneste.

For selv det som var gjort herlig hadde ingen herlighet i denne sammenligningen, på grunn av den overgår herligheten.

For hvis det som skulle forsvinne var herlig, mye mere det som forblir er herlig.

Så har vi da et slikt håp, bruker vi stor frimodighet:

og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:

Men deres sinn ble forherdet: for inntil denne dag forblir det samme dekke uhensyntatt i lesningen av den gamle pakt; hvilket dekke blir borttatt i Kristus.

Men inntil denne dag, når Moses blir lest, er dekket over deres hjerte.

Likevel, når en vender tilbake til Herren, vil dekket bli tatt bort.

For Herren er Ånden: og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

Men vi alle, som med avdekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet, slik som av Herrens Ånd.