For vi vet at dersom vårt jordiske hus av denne tabernakel blir oppløst, har vi en bygning av Gud, et hus ikke gjort med hender, evig i himlene.

For også i dette sukker vi, lengtende etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen;

Hvis så være at vi blir funnet påkledd, ikke nakne.

For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.

Den som har virket oss til denne ting, er Gud, som også har gitt oss Åndens pant.

Derfor er vi alltid frimodige, og vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren:

For vi vandrer ved tro, ikke ved syn:

Vi er frimodige, jeg sier, og foretrekker heller å være fraværende fra legemet og å være til stede hos Herren.

Derfor streber vi også, enten vi er til stede eller borte, å være velbehagelige for ham.

For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få igjen for de ting som er gjort i legemet, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.

Derfor, idet vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.

For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg etter forsiden, og ikke etter hjertet.

For om vi er fra forstanden, er det til Gud; eller om vi er sindige, er det for deres skyld.

For Kristi kjærlighet tvinger oss; fordi vi dømmer slik: at hvis en døde for alle, da var de alle døde.

Og han døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble oppreist for dem.

Så derfor fra nå av kjenner vi ingen etter kjødet; enda vi har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger på den måten.

Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning: gamle ting er gått bort; se, alle ting er blitt nye.

Og alle ting er av Gud, som har forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus, og har gitt oss forsoningens tjeneste;

det vil si at Gud var i Kristus og forsonet verden med seg selv, uten å tilregne dem deres overtredelser, og har overgitt forsoningens ord til oss.

Nå er vi da sendebud for Kristus, som om Gud formante dere ved oss: vi ber for Kristi skyld, bli forsonet med Gud.

For han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham.