David påla folket sitt og utpekte ledere over tusen og hundre.

David delte hæren i tre avdelinger: en under Joabs kommando, en annen under Abisjai, Joabs bror, og en tredje under Itai, gittitten. Kongen sa til mennene: «Jeg vil også dra ut i strid sammen med dere.»

Men mennene svarte: «Du skal ikke dra ut, for hvis vi må flykte, vil ingen merke det; og hvis halvparten faller, vil heller ingen bry seg om det. Du er mer verdifull for oss enn ti tusen andre. Det er best at du holder deg i byen, så du kan sende hjelp.»

Kongen sa til dem: «Jeg vil gjøre som dere mener er best.» Så stilte kongen seg ved porten, mens hele folket marsjerte ut i avdelinger på hundre og tusen.

Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.

Hæren dro ut i kamp for å møte Israel, og slaget fant sted i Efraims skog.

Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.

Kampen raste over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.

Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.

En mann så dette og meldte det til Joab. «Jeg så Absalom henge i et tre,» sa han.

Joab sa til mannen som rapporterte: «Hvorfor slo du ham ikke til bakken da du så ham? Jeg ville gitt deg ti sjekel sølv og et belte.»

Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»

«Hvis jeg hadde gjort noe slikt, ville ingenting vært skjult for kongen, og da ville du vært imot meg.»

Joab sa: «Jeg kan ikke vente på deg.» Han tok tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.

Så kom ti av Joabs våpenbærere dit og drepte Absalom.

Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.

De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og dekket ham med en stor steinhaug. Hele Israel flyktet hver til sitt.

Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.

Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»

Men Joab sa til ham: «Du skal ikke være den som bringer nyhetene i dag. Du kan gjøre det en annen dag, men i dag vil jeg ikke at du skal fortelle, for kongens sønn er død.»

Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.

Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: «Uansett hva som skjer, la meg også løpe etter kusjitten.»

Han svarte: «Hva som enn skjer, la meg løpe.» Joab sa: «Løp!» Så løp Ahima'as langs Jordan-sletten og kom foran kusjitten.

David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.

Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.

Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvakten: «Der er en til som løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»

Vakten sa: «Jeg tror den første løpestilen ligner Ahima'as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med gode nyheter.»

Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»

Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»

Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.

Da kom kusjitten. Han sa: «De gode nyhetene til min herre kongen er at Herren har dømt deg fri i dag fra alle dem som reiste seg mot deg.»

Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»