Den først bok skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre og å lære,

Inntil den dag da han ble tatt opp, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt.

For dem fremstod han også levende, etter at han hadde lidd, ved mange sikre bevis, idet han viste seg for dem i førti dager og talte om de ting som hørte til Guds rike.

Og da han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, 'og som dere,' sa han, 'har hørt av meg.'

For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

Da de nå var kommet sammen, spurte de ham og sa: Herre, er det på dette tidspunktet du vil gjenreise riket for Israel?

Han sa til dem: 'Det tilkommer ikke dere å kjenne tider eller stundene som Faderen har fastsatt av sin egen makt.'

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og like til jordens ende.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

Og mens de sto og stirret opp mot himmelen, idet han for opp, se, da stod to menn i hvite klær hos dem

og sa: 'Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.'

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, og som er nær Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

Og da de var kommet inn, gikk de opp i den salen ovenpå, hvor de pleide å holde til: Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfaios, Simon Seloten og Judas, sønn av Jakob.

Disse holdt alle i enighet ut i bønn og påkallelse sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor og med hans brødre.

Og i de dager sto Peter opp blant brødrene (en forsamling på omkring hundre og tjue personer) og sa,

Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd gjennom Davids munn på forhånd hadde sagt om Judas, som var fører for dem som grep Jesus,

For han var regnet med oss, og hadde fått del i denne tjenesten.

Og denne mannen kjøpte en åker for ugjerningens lønn; og han falt hodestups, sprakk i midten, og alle hans innvoller rant ut.

Og det ble kjent for alle som bor i Jerusalem, slik at denne åkeren på deres språk kalles Akeldama, det er, Blodåkeren.

For det er skrevet i Salmenes bok: La hans bolig bli øde, og la ingen bo i den; og la en annen overta hans embete.

Derfor må en av de menn som har fulgt med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

begynnende fra Johannes' dåp inntil den dag han ble tatt opp fra oss, må en av disse bli vitne med oss om hans oppstandelse.

Og de satte frem to, Josef kalt Barsabbas, som fikk tilnavnet Justus, og Matthias.

Og de ba og sa: Du Herre, som kjenner alle hjerter, vis hvilken av disse to du har utvalgt,

til å ta del i denne tjeneste og apostelembete som Judas falt fra for å gå til sitt eget sted.

Og de kastet lodd for dem, og loddet falt på Matthias; og han ble regnet med de elleve apostler.